Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren hadde tidligere fått avslag på søknad om beskyttelse, og blitt utvist med femårig innreiseforbud. Tidligere søknad om familieinnvandring og arbeidstillatelse hadde også blitt avslått. Ny søknad om oppholdstillatelse ble fremsatt i 2023. Formålet var familieinnvandring med herboende ektefelle (referanseperson), som han hadde felles barn med.

UDI avslo søknaden fordi underholdskravet ikke var oppfylt, og det ikke ble funnet grunn til å gjøre unntak. Vedtaket ble påklaget, og det ble da blant annet anført at UDI ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til at referansepersonen var ufør og mottok uføretrygd fra NAV.

UNEs vurdering

Loven stiller krav til både tidligere og fremtidig inntekt som et vilkår for familieinnvandring. UNE kom til at referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt, ettersom den uføretrygden og begrensede inntekten hun hadde utenom dette, ikke nådde opp til de satsene som kreves. Kravet til fremtidig inntekt kan ikke oppfylles av andre, for eksempel av klageren ved ankomst til Norge, ettersom det må være oppfylt på vedtakstidspunktet.

Referansepersonen hadde heller ikke dokumentert tilstrekkelig inntekt siste år, slik at kravet til tidligere inntekt heller ikke var oppfylt.

UNE vurderte så om det var grunnlag for å gjøre unntak fra kravet til forsørgelse. Dette kan være aktuelt dersom det foreligger særlig sterke menneskelige hensyn. At referansepersonen har helseproblemer og er 100 % ufør, kan ikke i seg selv tilsi at det gjøres unntak. Lovgiver har tatt et bevisst valg når det gjelder hvilke trygdeytelser som kan medregnes som inntekt. Innvandringsregulerende hensyn tilsier også at det skal svært mye til for at helseproblemer kan gi unntak fra underholdskravet.

Hensynet til barna kunne etter UNEs syn heller ikke tilsi unntak, selv om det vil være til barnets beste å bo sammen med begge sine foreldre. Det er ikke gitt et generelt unntak for de tilfeller der man har felles barn, noe som er tilfellet i veldig mange lignende saker. Det forelå ikke opplysninger som tilsa at mor ikke kunne gi barna tilstrekkelig omsorg, og det var heller ikke noe i saken som tilsa at det forelå varige hindre for familieinnvandring.

UNE kom etter en samlet vurdering til at det ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-11 første ledd. UNE gjorde heller ikke unntak etter bestemmelsens andre ledd. Kravet her er at det må være åpenbart at kravet til selvforsørgelse er oppfylt, for eksempel gjennom egen formue. Dette var ikke tilfelle i denne saken.

Videre vurderte UNE om det forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket som kunne tilsi at en tillatelse likevel burde gis, jf. utlendingsloven § 38. UNE mente at klageren ikke hadde en særlig tilknytning gjennom tidligere opphold i landet, til det var oppholdstiden for kort og også delvis ulovlig. Etter en samlet vurdering kom UNE til at det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket.

Øvrige vilkår for tillatelse ble ikke tatt stilling til.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.