Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren ankom Norge og søkte om beskyttelse. Han opplyste å være etnisk kurder fra Irak, og som grunnlag for søknaden opplyste han at han ble utsatt for reaksjoner fordi han ikke hadde noen religion. Hans familie var veldig strenge, og han hadde opplevd både psykisk og fysisk mishandling som følge av sin frafallenhet fra islam. Han opplyste også at han var tiltrukket av gutter og kjente seg som homofil.

UDI kom til at klagerens forklaring om sin seksuelle legning ikke var noenlunde sannsynlig. De fant heller ikke at det var behov for beskyttelse som følge av at klageren ikke anså seg som muslim.

UDIs vedtak ble påklaget, og UNE besluttet å avgjøre saken i nemndmøte med personlig fremmøte, hvor klageren avga forklaring.

UNEs vurdering

Nemnda sa seg enig i UDIs vurdering av klagerens forklaring når det gjaldt det at han ikke var troende muslim. Under tvil kom nemnda derimot til at forklaringen om at klageren var homofil måtte legges til grunn som tilstrekkelig sannsynliggjort. Nemnda pekte her på at klageren hadde hatt en seksuell relasjon til en annen mann i Norge.

Videre var nemnda i sterk tvil om det var kjent i hjemlandet at klageren var homofil, men det var ikke avgjørende. Nemnda fant det sannsynlig at klagerens tilbakeholdenhet med å være åpen om sin legning, skyldtes risiko for sanksjoner. Nemnda mente det var sannsynlig at han ønsket å leve åpent som homofil. Som følge av sin legning, mente nemnda at han ville risikere forfølgelse ved retur, og at hjemlandets myndigheter ikke ville ha evne eller vilje til å beskytte ham på grunn av hans legning.

Konklusjon

Klagen ble tatt til følge, og klageren ble innvilget oppholdstillatelse som flyktning. Tillatelsen ble gitt for 3 år.