Sammendrag: Familie
Klageren oppfylte ikke underholdskravet, og fikk dermed ikke oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening med sin ektefelle (referansepersonen). Kravet til fremtidig inntekt var ikke oppfylt fordi referansepersonen mottok arbeidsavklaringspenger. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra kravene for familieinnvandring. Det var ikke umulig for dem å oppfylle underholdskravet og få familiegjenforening i fremtiden, og det var ikke umulig for dem å leve sammen i klagerens hjemland.
Bakgrunn
Klageren søkte om oppholdstillatelse ved en norsk ambassade. Referansepersonen var en norsk statsborger, som ble opplyst å være hennes ektefelle.
UDI avslo søknaden fordi kravet til fremtidig inntekt (underholdskravet) ikke var oppfylt. UDI viste til at referansepersonen mottar arbeidsavklaringspenger, og at kravet til tidligere inntekt heller ikke var oppfylt.
I klagen opplyste referansepersonen at han hadde vært i kontakt med NAV om inntekten sin og klaget på en feilvurdert vedtak om sykepenger. Han viste til at NAV hadde lagt feil periode til grunn for vurderingen av utbetaling av sykepenger.
UDI mente det ikke var grunn til å endre vedtaket og oversendte klagen til UNE.
UNEs vurdering
For at man skal få oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 40, må blant annet kravet til forsørgelse være oppfylt. Dette innebærer at man må oppfylle både krav om fremtidig inntekt og krav til tidligere inntekt.
Kravet til fremtidig inntekt var ikke oppfylt.
UNE innhentet opplysninger fra skatteetaten som viste at referansepersonen hadde mottatt arbeidsavklaringspenger og fortsatt mottok dette. Arbeidsavklaringspenger regnes ikke som fremtidig inntekt, og omfattes ikke av utlendingsforskriften § 10-8.
UNE mottok ikke oppdatert informasjon på fremtidig inntekt under sakbehandlingen, og referansepersonen var heller ikke registrert med noen aktive arbeidsforhold i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret.
Det var dermed ikke sannsynliggjort at han ville ha tilstrekkelig inntekt fremover i tid.
Siden kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt, vurderte UNE ikke tidligere inntekt.
Hun fikk heller ikke unntak fra underholdskravet. Det var ingen opplysninger i denne saken som tilsa at det var sterke menneskelige hensyn. Klageren hadde ikke opplyst om at det var varige hindre for at familieinnvandring kunne skje i fremtiden, og at det vil være umulig å oppfylle underholdskravet. Det var heller ikke opplyst om forhold som gjorde det umulig for dem å leve sammen i hennes hjemland.
At familien måtte leve fra hverandre frem til vilkårene for familieinnvandring var oppfylt, innebar ikke et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8.
Det var heller ikke åpenbart at referansepersonen var i stand til å forsørge dem. Det var kke dokumentert at referansepersonen hadde en ligningsbasert nettoformue av en viss størrelse.
UNE tok ikke stilling til om de andre vilkårene for oppholdstillatelse var oppfylt.
Konklusjon
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.