Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med det hun opplyste var sin ektefelle, som bodde i Norge med oppholdstillatelse. Det ble lagt frem ulike dokumenter som skulle vise at partene var gift i hjemlandet.

UDI fant at det ikke var sannsynliggjort at partene hadde inngått gyldig ekteskap. Det ble vist til motstridende forklaringer om flere forhold. Den fremlagte dokumentasjonen var ikke egnet til å dokumentere ekteskapet, ettersom det er enkelt å få både falske og forfalskede dokumenter i hjemlandet.

UNEs vurdering

UNE kom til samme konklusjon som UDI. Som utgangspunkt kreves det en vigselsattest som viser at det er inngått gyldig ekteskap. De dokumentene klageren hadde fremlagt var ulike bekreftelser fra hjemlandets myndigheter, utstedt etter at referansepersonen kom til Norge. Denne dokumentasjonen var ikke alene tilstrekkelig til å sannsynliggjøre et gyldig ekteskap.

Videre mente UNE at både klageren og referansepersonen hadde gitt ulike opplysninger om de har hatt ekteskapsdokumenter, og hvilke ekteskapsdokumenter de har hatt når. De hadde også endret sine forklaringer på hvorfor de ikke lenger hadde disse ekteskapsdokumentene. Referansepersonen hadde også endret sin forklaring på hvorfor han hadde oppgitt å være ugift ved ankomst. Sammen med flere andre forhold, mente UNE at klageren ikke hadde sannsynliggjort at hun hadde inngått et gyldig ekteskap med referansepersonen.

UNE vurderte deretter om det var grunnlag for å gi oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn, jf. utlendingsloven § 49. Referansepersonen hadde forklart at han var bekymret for klageren i hjemlandet, og at han ønsket at hun skulle komme hit slik at de kunne bo sammen og stifte familie. Dette var ikke tilstrekkelig til å få oppholdstillatelse i Norge.

Øvrige vilkår ble ikke vurdert.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.