Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren kom til Norge i 2020 på en studietillatelse for ett år. Hun søkte fornyelse av denne, men fikk avslag først på grunn av manglende midler, og dernest på grunn av manglende progresjon i studiene. Etter klage til UNE fikk hun en midlertidig oppholdtillatelse. Denne ble ikke søkt fornyet. Etter at tillatelsen hadde utløpt, avdekket politiet at klageren ikke hadde forlatt landet slik hun skulle, og hadde arbeidet etter utløpet av tillatelsen. Hun ble da varslet om utvisning, og UDI vedtok utvisning med fem års innreiseforbud.

Klageren ble pågrepet for uttransport, og fremsatte da søknad om beskyttelse. Hun anførte at hun fryktet sin ektefelle ved retur til Pakistan. UDI avslo søknaden som åpenbart grunnløs. I klagen ble det anført at hun ikke bare kom til Norge for å studere, men også for å flykte fra sin voldelige ektefelle. Hun fryktet nå represalier om hun måtte vende tilbake.

UNEs vurdering

UNE kom til at søknaden er åpenbart grunnløs, og sa seg enig i UDIs begrunnelse. Det ble der blant annet vist til at klageren hadde hatt et langt samliv med sin ektefelle frem til hun kom til Norge, uten at det var opplyst noe om at hun hadde blitt utsatt for noe som kan karakteriseres som forfølgelse. Den ene hendelsen med voldsutøvelse fremsto som enkeltstående. Forventninger til klageren om deltakelse i sosiale sammenhenger kan ikke sies å utgjøre forfølgelse. Det ble også lagt vekt på at klageren oppholdt seg i fire år i Norge uten å søke om beskyttelse, selv da tillatelsen utløp. Ikke i noen sammenheng, f.eks. i forbindelse med tilsvar til forhåndsvarsel om utvisning, ble det opplyst om risiko ved retur. Søknaden om beskyttelse ble først fremsatt ved pågripelse for uttransport.

UNE mente videre at det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge som kunne tilsi en tillatelse etter utlendingsloven § 38.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.