Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren hadde inngått religiøst ekteskap med norsk borger. De hadde begge familiebakgrunn fra Pakistan, men klageren var født og oppvokst i et annet europeisk land. Klageren hadde ikke fylt 24 år, og UDI fant ikke grunn til å gjøre unntak fra dette kravet. Det ble vist til at partene begge hadde familiebakgrunn fra Pakistan, og det var europeisk erfaring at tvangsekteskap forekommer selv om partene ikke selv kommer fra Pakistan.

UNEs vurdering

Klageren anførte at ekteskapet var frivillig, og at hun snart var 24 år. Det ble lagt frem en lang rekke bilder, meldingstekster og annen kommunikasjon partene hadde hatt siden de ble kjent, for å vise at forholdet deres ikke hadde kommet i stand gjennom tvang. Klageren anførte også at det fremstod diskriminerende å legge vekt på forekomsten av tvangsekteskap i Pakistan, når verken hun eller forloveden hadde særlig tilknytning dit. Hun var født i et europeisk land, hadde utdannelse og var fullt klar over sine rettigheter som kvinne.

UNE kom til at kravet om at begge parter må ha fylt 24 år ikke var oppfylt. Unntak fra dette kravet kan gjøres dersom det er "åpenbart" at det planlagte ekteskapet er frivillig. Terskelen er høy, og lovgiver har vært klar over at dette kravet også vil ramme frivillige ekteskap. Der begge parter har bakgrunn fra et land eller område hvor det er europeisk erfaring at at tvangsekteskap forekommer, vil det være vanskelig å fastslå at det planlagte ekteskapet er åpenbart frivillig. Likevel skal det gjøres en individuell vurdering. UNE fant ikke at det var helt usannsynlig at familien eller andre presset partene til å gifte seg. At partene sier at ekteskapet er frivillig, er ikke tilstrekkelig ettersom de kan være utsatt for press for å si det. Den fremlagte dokumentasjonen og opplysningene i saken tilsa ikke at ekteskapet åpenbart var frivillig.

Videre viste UNE til at det ikke er gitt at pakistanske familier som har oppdratt sine barn i vestlige land, ikke viderefører tradisjoner med arrangerte ekteskap eller tvangsekteskap. Det var altså ikke er tilstrekkelig holdepunkt for å si at ekteskapet åpenbart ville være frivillig. UNE kommenterte også anførselen om diskriminering med å vise til den europeiske menneskerettighetsdomstolens dom i ALNEEL mot Norge, der domstolen ikke fant at aldersgrenser i familieinnvandringssaker utgjorde forskjellsbehandling basert på rase eller etnisitet.

Etter en samlet vurdering kom UNE til at det ikke var åpenbart at det planlagte ekteskapet var frivillig. Det ble heller ikke vurdert å foreligge sterke menneskelige hensyn, jf. utlendingsloven § 49. UNE viste her til at det ikke er nok at avstanden og reisingen mellom Norge og et annet europeisk land er krevende. Dette er forhold som gjør seg gjeldende i mange saker.

Øvrige vilkår ble ikke vurdert.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.