Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren søkte om beskyttelse i Norge og fortalte at han var homofil og hadde blitt anklaget for å ha drept kjæresten sin. Forholdet deres hadde blitt oppdaget, og klageren hadde blitt fengslet for voldtekt. Han ble frikjent, men familien til kjæresten hadde truet ham på livet og han måtte derfor holde seg i skjul. Senere fikk han vite at kjæresten var død. Han flyktet til en større by, men slektninger av kjæresten kom etter for å lete etter ham. Derfor måtte han forlate hjemlandet.

UDI la ikke forklaringen til grunn og avslo søknaden. UDI mente blant annet at klageren hadde fortalt lite detaljert om sin relasjon til kjæresten, og dessuten hadde få refleksjoner rundt forholdet. Forklaringen hans stred mot landinformasjon om temaet. Det var også lite sannsynlig at han hadde klart å holde seg skjult på hjemstedet over tid, mens kjærestens slektninger hadde funnet ham etter kort tid da han reiste til en annen by. UDI mente at klageren ikke var flyktning verken etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge som kunne gi oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.

I klagen fastoldt klageren sin forklaring. Han og kjæresten hadde tidligere snakket om å rømme, men kjæresten ville ikke. Da Taliban tok over området, ble dette enda vanskeligere. Han var ikke sikker på hvordan kjærestens familie fant ham etter at han forlot hjemstedet, men mente noen hadde tystet på ham.

Klagerens advokat mente at klageren hadde forklart seg utførlig og troverdig.

UNEs vurdering

Saken ble behandlet i nemnd, hvor klageren møtte for å forklare seg. Han fortalte blant annet om sin bakgrunn, familieforhold, om sin oppvekst og skolegang. Han forklarte hvordan han kom til erkjennelsen av at han var homofil og om forholdet til kjæresten. Landrådgiver fra Landinfo redegjorde for forholdene i Afghanistan.

Nemnda mente at klageren hadde sannsynliggjort at han var afghaner, med det navnet og den fødselsdatoen han hadde oppgitt. Hans forklaring om sitt liv, sin familie og bakgrunn fremstod som lite troverdig sett i lys av landinformasjonen. Nemnda pekte blant annet på forklaringen om størrelsen på familien og hans manglende kunnskap om familie og slekt.

Det var flere forhold som svekket troverdigheten av asylforklaringen. Blant annet var nemnda enig med UDI i at han forklarte seg vagt og lite detaljert om forholdet til kjæresten, mens han kunne redegjøre svært godt for andre deler av sin historie. Forklaringen han hadde gitt nemnda om hvordan han hadde kommet til å erkjenne sin legning, samsvarte ikke med det han hadde forklart tidligere og fremstod som en utbygging og tilpasning til UDIs avslag. Sett i lys av kjent landinformasjon, var det også lite troverdig at både han og kjæresten hadde fått forbli ugifte i godt voksen alder. Forklaringen han hadde gitt om straffesaken og den påfølgende flukten, fremstod som preget av for mange tilfeldigheter og flaks til at hendelsesforløpet kunne være sannsynlig. Ut fra det han hadde fortalt om situasjonen han og kjæresten var i, fremstod det også påfallende at de ikke hadde flyktet fra hjemstedet tidligere. Samlet sett mente nemnda at forklaringen om forholdet til kjæresten og den påfølgende flukten fremstod som lite troverdig.

I spørsmålet om hvilken betydning dette hadde for vurderingen av om han var homofil, delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, nemndleder og et av nemndmedlemmene, kom under sterk tvil til at det likevel var noenlunde sannsynlig at han var homofil. Etter å ha hørt klageren forklare seg om de prosessene han hadde vært gjennom med tanke på å forstå, erkjenne og akseptere at han er tiltrukket av menn, mente flertallet at klageren hadde sannsynliggjort at han var homofil. Klageren hadde etter flertallets syn forklart seg grundig og troverdig om det han har vært gjennom, sett ut fra en afghansk kontekst. Mindretallet mente at klageren hadde forklart seg lite detaljert og presist om hvordan erkjennelsesprosessen forløp og hvilke hendelser som ledet til at han forsto at han var tiltrukket av menn. Gitt at prosessen skal ha pågått i flere år, og fordi klageren var en ressurssterk og utdannet mann med god evne til å formulere seg, mente mindretallet at det var naturlig å forvente mer konkrete og utfyllende beskrivelser.

Nemnda viste til at UNE har en langvarig og sikker praksis som innebærer at afghanere som er homofile anses å ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av medlemskap i en "spesiell sosial gruppe". Klageren kunne ikke henvises til å søke myndighetsbeskyttelse i hjemlandet. Han fylte derfor vilkårene for å anses som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

Konklusjon

Nemndas flertall konkluderte med at klageren var flyktning og hadde krav på beskyttelse i Norge. Han fikk en femårig oppholdstillatelse, som kunne fornyes.