Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren søkte om oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen (referansepersonen) i Norge. Ektefellen hadde hatt studietillatelse, tillatelse som forsker med egne midler og tillatelse som faglært arbeidssøker i Norge i til sammen tre år, før han søkte og fikk innvilget beskyttelse.

Partene inngikk ekteskap noen måneder etter at referansepersonen kom til Norge.

UDI avslo søknaden fordi de mente at ekteskapet ikke var anerkjent i Norge etter ekteskapsloven § 18 a. De viste til at referansepersonen var bosatt i Norge på tidspunktet han inngikk ekteskapet, og at han ikke var til stede ved ekteskapsinngåelsen. Det var heller ikke fremlagt dokumentasjon på at ekteskapet var anerkjent av Statsforvalteren.

I klagen stod det blant annet at referansepersonen ikke var fast bosatt i Norge da han inngikk ekteskapet, og at de hadde inngått et gyldig ekteskap i hjemlandet. Referansepersonen hadde heller ikke hatt mulighet til å returnere til hjemlandet fordi han hadde måttet flykte.

UDI vurderte opplysningene, men avslo søknaden på nytt. UDI mente at partenes ekteskap, til tross for at det ble inngått ved stedfortreder, kunne anerkjennes i Norge fordi ektefellen ikke var å anse som fast bosatt her på vigselstidspunktet. UDI avslo søknaden fordi kravet til tidligere inntekt ikke var oppfylt. De avslo også søknaden fordi kravet om at ektefellen måtte ha vært i heltidsaktivitet i fire år (fireårskravet), ikke var oppfylt.

Vedtaket ble påklaget. Advokaten mente det var unntak fra underholdskravet fordi ektefellen hadde fått innvilget beskyttelse. Uansett var underholdskravet oppfylt. Ektefellen hadde gjennom utdanning og deltagelse i introduksjonsprogrammet dokumentert heltidsaktivitet i 36 måneder. Han sendte også dokumentasjon på at han i fem måneder hadde jobbet heltid med ulønnet forskningsarbeid ved et universitet i Norge. Han ville også få tilbud om fulltidsstilling fra sin arbeidsgiver, og fireårskravet ville være oppfylt når klagen ble behandlet.

Advokaten mente også at det var sterke menneskelige hensyn i saken. Ektefellen hadde et beskyttelsesbehov fordi han aktivt har kritisert hjemlandets regjering. Klageren var ikke selv politisk aktiv, men møtte utfordringer i hjemlandet på grunn av ektefellen. Klageren har blitt diagnostisert med bipolar lidelse, noe som gjør at hun trenger hjelp fra ektefellen.

UDI mente det ikke var grunn til å endre vedtaket. Fireårskravet var ikke oppfylt. Beskyttelsesbehov og generelt vanskelige leveforhold i hjemlandet er omstendigheter som gjør seg gjeldende for et stort antall søkere, og dette i seg selv utgjør ikke sterke menneskelige hensyn i lovens forstand.

Ektefellen kontaktet UNE og ba om at det ble tatt hensyn til de alvorlige sikkerhetstruslene i saken. Både han og hans familie, inkludert klageren, har flere ganger blitt trakassert på grunn av hans aktiviteter og arbeid. Han fryktet at klageren kunne blir forhindret i å forlate hjemlandet på grunn av hans arbeid. Den langvarige adskillelsen kombinert med vedvarende trusler og trakassering har også forårsaket alvorlige psykiske belastninger for både ham selv og for klageren. Hun lever isolert og alene i hjemlandet.

UNEs vurdering

UNE mente, i motsetning til UDI, at fireårskravet var oppfylt. UNE la til grunn at ektefellen var i heltidsaktivitet de fem månedene han drev forskningsarbeid på fulltid, i tillegg til periodene han deltok i introduksjonsprogrammet og gjennomførte toårig masterstudie.

Kravet til fremtidig inntekt var oppfylt, men UNE avslo søknaden fordi kravet til tidligere inntekt ikke var oppfylt. Opplysninger innhentet fra Skatteetaten viste at ektefellen forrige skatteår var innrapportert med tilstrekkelig inntekt. Deler av inntekten stammet imidlertid fra introduksjonsstønaden. Introduksjonsstønad mottatt etter 01.10.2021 medregnes ikke. Etter fradrag for introduksjonsstønad var hans inntekt ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravet til tidligere inntekt. Han hadde i 2023 og 2024 også hatt inntekt fra utlandet. Det var ikke spesifisert hvor stor del av beløpet som var opptjent i 2024. Beløpet var uansett ikke tilstrekkelig til at kravet til tidligere inntekt var oppfylt.

UNE vurderte om det var grunnlag for å gjøre unntak fra kravet til forsørgelse. Dette kan være aktuelt dersom det er særlig sterke menneskelige hensyn. UNE så hen til opplysningene om at klageren møter utfordringer i hjemlandet på grunn av ektefellen, og at hun lever isolert og alene i hjemlandet. UNE viste til at reglene om familieinnvandring ikke åpner for å ta stilling til et behov for beskyttelse da dette dekkes av egne regler. Klageren kan søkte beskyttelse i et land som har underskrevet FNs flyktningkonvensjon dersom hun har behov for dette.

I vurderingen så også UNE hen til opplysningene om klagerens psykiske helseproblemer, men mente det ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet. Det skal mye til for å gjøre unntak av helsemessige årsaker, og saken skilte seg ikke vesentlig fra mange andre saker der klagere har helseproblemer. UNE mente heller ikke at det var varige hindringer for familieinnvandring i fremtiden. Det var blant annet ikke opplysninger om at det var umulig å oppfylle underholdskravet.

Det var heller ikke åpenbart at ektefellen var i stand til å forsørge dem. Det var ikke dokumentert at han hadde en ligningsbasert nettoformue av en viss størrelse.

Konklusjon

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.