Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren er opprinnelig fra Syria, men har oppholdt seg i Tyrkia i flere år, hvor hun bodde sammen med sin mor. Da moren måtte reise til Syria for å pleie sin far, søkte klageren om familieinnvandring med sin far i Norge. Det ble anført at klagerens psykiske helse var dårlig, og at det ville være utrygt for henne å bo alene i Tyrkia.

UNEs vurdering

UNE kom til samme resultat som UDI når det gjaldt underholdskravet. Faren var ikke registrert med annen inntekt enn arbeidsavklaringspenger, som ikke anses som inntekt i relasjon til utlendingsforskriften § 10-8. Her har lovgiver tatt et bevisst valg om hvilke typer trygdeytelser som skal anses som inntekt. Krav til fremtidig inntekt var heller ikke oppfylt, og selv om tredjepersoner i visse tilfeller kan stille garanti, kreves det at disse tilhører referansepersonens husholdning. Det var ikke tilfellet med klagerens brødre. De kunne derfor ikke oppfylle inntektskravet.

UNE vurderte om det kunne gjøres unntak fra kravet til forsørgelse ut fra særlig sterke menneskelige hensyn. At faren ikke kan arbeide på grunn av helseproblemer er ikke tilstrekkelig, saken skiller seg ikke vesentlig fra andre saker hvor det er tilfellet. Lovgiver har tatt uttrykkelige valg rundt hvilke trygdeytelser som kan oppfylle inntektskravet, og arbeidsavklaringspenger er ikke av disse.

Heller ikke klagerens situasjon som enslig kvinne og med skjør psykisk helse, tilsier at det foreligger særlig sterke menneskelige hensyn. Innvandringsregulerende hensyn tilsier også at helsemessige forhold som utgangspunkt ikke kan tilsi unntak fra underholdskravet. Klagerens mor kan også gi fortsatt støtte og omsorg til klageren ved behov.

Etter en samlet vurdering, kom UNE til at det ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet.

Det ble ikke tatt stilling til øvrige vilkår.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.