Sist oppdatert: 09.10.2025 09.10.2025

Sammendrag: Studie

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student, fordi UNE mente han ikke kom til å reise fra Norge når tillatelsen gikk ut. Dette på grunn av hans svake tilknytning til hjemlandet sitt, og det generelle utvandringspotensialet fra Bangladesh. UNE vurderte ikke om de andre vilkårene for en tillatelse var oppfylt.

Bakgrunn

Klageren søkte om midlertidig oppholdstillatelse ved ambassaden i Dhaka. Formålet med søknaden var at han skulle studere en bachelorgrad ved et universitet i Norge.

UDI avslo søknaden fordi de mente det ikke var sannsynlig at han ville reise fra Norge når tillatelsen utgikk, og oversendte klagen til UNE.

I klagen fortalte han om sin tilknytning til hjemlandet og planer om å returnere etter endt studier i Norge. Han la ved blant annet dokumentasjon fra forelderens bedrift, opptaksbrev til master og dokumentasjon på utdanning fra hjemlandet.

UNEs vurdering

Den tillatelsen klageren søkte om, gir ikke mulighet til en permanent oppholdstillatelse i Norge. Det er en forutsetning at klageren reiser tilbake til hjemlandet. UNE vurderte derfor hvor sannsynlig det var at han kom til å forlate Norge og Schengen-området når tillatelsen utløp. Dette kalles "returforutsetninger". UNE vurderte blant annet utvandringspotensialet fra klagerens hjemland og hans egen situasjon.

UNE var enig med UDI i vurderingen og begrunnelsen, og ga ikke midlertidig oppholdstillatelse for å studere i Norge.

Etter en helhetlig vurdering fant UNE at han ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til Bangladesh for å veie opp for risikoen for at han ble værende i Norge etter endt tillatelse.

Han kommer fra et land med stort utvandringspotensial, sett hen til de økonomiske og sosiale leveforholdene i landet. Etter utlendingsforvaltningens erfaring er det mange søkere fra Bangladesh som ønsker å bosette seg i andre land.

UNE viste videre til at man må ha sterke bånd til hjemlandet sitt for å få en oppholdstillatelse for å studere bachelorgrad i Norge. I følge UDIs retningslinjer 2013-019, er et generelt prinsipp at man ikke burde gi studietillatelse for bachelorgrad til søkere fra Bangladesh.

Når det gjaldt klagerens individuelle situasjon viste UNE til at han er ung, ugift og barnløs. Han har heller ikke dokumentert at han hadde tilstrekkelig sterke juridiske, økonomiske eller sosiale forpliktelser i Bangladesh.

Han hadde heller ikke noen dokumentasjon på at han tidligere hadde besøkt Schengen-området.

UNE vurderte ikke om de andre vilkårene for en tillatelse var oppfylt.

Var dette sammendraget nyttig?