Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren kom til Norge i familieinnvandring med sin ektefelle og fornyet tillatelsen en gang. Hennes voksne datter kom også til Norge og flyttet inn sammen med klageren og ektefellen. Klageren fremsatte så søknad om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag på grunn av mishandling i ekteskapet. Hun forklarte at ekteskapet hadde vært preget av ektefellens svingende humør og en hendelse der klagerens datter hadde blitt utsatt for vold fra ektefellen.

UNEs vurdering

UNE kom til at det klageren hadde forklart seg om, ikke utgjorde mishandling i lovens forstand. Den ene voldshendelsen, rettet mot klagerens datter, fremsto som en enkeltstående episode. En slik enkeltstående episode kan, hvis den er alvorlig nok, regnes som mishandling. Men UNE mente at det ikke var tilfellet her. Klagerens forklaring ellers om ekteskapet, med konflikt, krangling og ektefellens humørsvingninger, mente UNE fremstod som uoverensstemmelser, ulike forventninger til parforholdet og at ekteskapet utviklet seg på en annen måte enn partene hadde sett for seg.

Videre kom UNE til at samlivsbruddet ikke ville gi klageren urimelige vanskeligheter ved en retur. Det var ingen opplysninger om at skilte kvinner diskrimineres i hjemlandet i forhold til arbeid eller bolig, eller at det vil være vanskeligere for klageren enn for andre å vende tilbake på grunn av hennes status som skilt.

UNE fant heller ikke at det forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket. Klageren har hatt oppholdstillatelse i tre år, som er for kort til å utgjøre en særlig tilknytning. At hun har venner her, at hennes datter har søkt beskyttelse her, og at hun har gode utsikter til å få jobb som lege, er ikke nok til å si at det foreligger sterke menneskelige hensyn.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.