Sist oppdatert: 13.08.2025 13.08.2025

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Klageren får ikke beskyttelse i Norge fordi asylforklaringen ikke er troverdig. Han har oppgitt å være enslig mindreårig, men vurderes som voksen. Det er ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved en retur til hjemlandet. Det er heller ikke sterke menneskelige hensyn i saken, og klageren har ikke en særlig tilknytning til Norge.

Bakgrunn

Klageren søkte om beskyttelse som enslig mindreårig. Han var allerede registrert som asylsøker i flere europeiske land. Han hadde ingen ID-dokumenter med seg, men oppga å ha hatt en afghansk tazkera som ble mistet på veien. Han oppga å være 16 år. Han forklarte at han fryktet Taliban, som hadde drept familien hans og holdt ham fanget over lang tid. Han rømte til slutt og fikk deretter hjelp av en svoger. Han bodde i Kabul en tid og deretter i Tyrkia i flere år før reisen til Norge.

UDI avslo søknaden. UDI mente at han ikke var mindreårig da han kom til Norge ut fra en samlet vurdering av hans egen forklaring om alder og utstedelse av tazkera, tidsforløpet, estimatet fra den biologiske aldersvurderingen samt observasjon fra politiet og UDI. Aldersundersøkelsen viste en tannutvikling til stadium H etter Demirjians gradering. UDI la heller ikke asylforklaringen til grunn og mente at han ikke fylte vilkårene for en oppholdstillatelse. Han ble vurdert som en voksen, arbeidsfør og ressurssterk mann.

I klageomgangen fastholdt klageren at han var mindreårig og at BioAlder har svakheter og brukes mer skjematisk av UDI enn forutsatt. Han fremla (en kopi av) tazkeraen. Klageren fastholdt også forklaringen om beskyttelsesbehovet og mente at UDI spekulerte i Talibans vurderinger. Det er vel kjent at Taliban brukte barneslaver. Ved en retur kan Taliban ramme ham fordi han rømte og fordi han har informasjon om deres menneskerettsbrudd. Han har heller intet nettverk i Afghanistan. Klageren blir utredet for alvorlig hodepine etter slag fra Taliban.

UNEs vurdering

Identitet: UNE vurderer klagerens alder på vedtakstidspunktet. Basert på den biometriske aldersundersøkelsen (BioAlder) er det klar sannsynlighetsovervekt for at klageren var over 18 år da undersøkelsen ble utført våren 2022. Også basert på egne opplysninger vil klageren nå være over 18 år. Tazkeraen har liten vekt fordi afghanske dokumenter generelt har lav pålitelighet. Klageren har gitt motstridende opplysninger rundt blant annet anskaffelse av tazkeraen. Han har også gitt motstridende informasjon eller svart unnvikende på spørsmål som berørte hans alder. Etter en helhetlig vurdering var klagerens opplysninger om alder ikke sannsynliggjort. UNE vurderte ikke klagerens identitet ut over dette. Han er uansett voksen nå.

Beskyttelse: Asylforklaringen var ikke noenlunde sannsynlig ut fra det avdempede beviskravet. Forklaringen harmonerer i liten grad med landinformasjonen, og klageren har ikke forklart seg på en måte som sannsynliggjør at han skulle utgjøre et særlig tilfelle. Det er vesentlige svakheter ved forklaringen. Ut fra en helhetlig vurdering legges den ikke til grunn.

Det er et kjent modus i sakene med anført enslige mindreårige afghanere at de beskriver få eller ingen slektninger, særlig på farssiden, og dessuten begrenset eller ingen kontakt med slekten. Når klagerens forklaring sammenholdes med kjent landinformasjon, er det ikke sannsynliggjort at han er uten slektninger i Afghanistan og ikke har kontakt med dem.

Klageren har ikke rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Den generelle sikkerhetssituasjonen i det distriktet han kommer fra, er tilstrekkelig stabil til at han kan returnere dit. Det rapporteres ikke om systematiske overgrep mot sivilbefolkningen eller militær aktivitet på et slikt nivå at det truer liv og helse til enhver som oppholder seg i distriktet.

Annet grunnlag: Det er ikke sterke menneskelige hensyn i saken. Klageren er en voksen, arbeidsfør mann, som fremstår som ressurssterk og tilpasningsdyktig. Han har også arbeidserfaring og kjenner forholdene i hjemlandet. Helseplagene er ikke av en slik art at de alene kan danne grunnlag for opphold etter lovens § 38. De er heller ikke så alvorlige at de tilsier at klageren kan være sårbar ved retur, sett opp mot den humanitære situasjonen i hjemlandet. Forklaringen om manglende nettverk legges heller ikke til grunn. Klageren har ikke en særlig tilknytning til Norge.

Konklusjon

Klageren får ikke beskyttelse eller oppholdstillatelse i Norge.

Var dette sammendraget nyttig?