Sist oppdatert: 09.08.2025 09.08.2025

Sammendrag: Familie

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var oppfylt på klagerens 18-årsdag, slik regelverket krever. Det var ikke er grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.

Bakgrunn

Klageren søkte om familieinnvandring med sin far, som er statsborger fra samme land og som har en midlertidig oppholdstillatelse i Norge. UDI avslo søknaden fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Faren (referansepersonen) oppfylte ikke kravet til fremtidig inntekt på rett tidspunkt. Det var heller ikke grunn til å gi en tillatelse etter andre bestemmelser i utlendingsloven.

I klagen ble det hevdet at faren og hans ektefelle kan forsørge klageren. Klageren har en sterk tilknytning til faren og stemoren. I hjemlandet har hun erfaring med vold gjennom andre nære relasjoner, og landet har betydelige utfordringer med sikkerhet og menneskerettigheter.

I senere korrespondanse ble det opplyst at klageren hadde blitt utsatt for kidnapping og mishandling og fått fysiske og psykiske skader. Hun har bodd på et krisesenter siden hendelsen. Den beste løsningen vil være å bli gjenforent med faren, som har foreldreansvaret alene, og som hun har bodd mest sammen med. Stemoren stiller som økonomisk garantist.

UNEs vurdering

Vilkårene for en oppholdstillatelse for barn som har fylt 18 år når søknaden avgjøres, må være oppfylt både på 18-årsdagen og på vedtakstidspunktet, se utlendingsforskriften § 9-8. Kravet til inntekt er minst 2.7 ganger grunnbeløpet i folketrygden, se forskriftens § 10-8. På klagerens 18-årsdag mottok referansepersonen og ektefellen begge introduksjonsstønad, som ikke regnes som en inntekt som sikrer forsørgelse i fremtiden. Kravet til fremtidig inntekt ble først oppfylt på et senere tidspunkt.

Vilkårene for en tillatelse til et forsørget barn over 18 år var heller ikke oppfylt, se utlendingsforskriften § 9-7 første ledd bokstav b. Klageren har moren i hjemlandet, og hun er uansett ikke et forsørget barn. Begrepet omfatter også omsorgsbehov og evne til å ta vare på seg selv og utvikle seg på selvstendig grunnlag. Klageren er student ved et universitet.

Det var heller ikke grunnlag for en oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 49 om sterke menneskelige hensyn. Klageren er 19 år gammel, student, og anses for å være i stand til å ta vare på seg selv. Uansett kan hun få nødvendig omsorg fra sin familie i hjemlandet dersom hun har behov for det. Hennes situasjon skiller seg ikke fra andres på en slik måte at det vil være urimelig å avslå søknaden om oppholdstillatelse. Helseproblemer gir som utgangspunkt ikke grunnlag for en oppholdstillatelse, og klageren kan få behandling for helseproblemene i hjemlandet.

Et avslag er ikke i strid med Norges internasjonale forpliktelser.

Konklusjon

Søknaden om familieinnvandring avslås.

Var dette sammendraget nyttig?