Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle, som hun tidligere hadde vært gift med. UDI kom til at underholdskravet, nærmere bestemt kravet til fremtidig inntekt, ikke var oppfylt. UDI gjorde heller ikke unntak og fant ikke grunn til å gi oppholdstillatelse etter andre bestemmelser i utlendingsloven. Referansepersonen anførte at saksbehandlingstiden hadde påført ham helseproblemer, og han mistet jobben som følge av dette. At ektefellen kunne komme til Norge, ville bedre hans situasjon.

UNEs vurdering

UNE viste til at underholdskravet inneholder to vilkår, krav til både tidligere og fremtidig inntekt. Formålet er at familien skal kunne forsørge seg selv over tid. Kravet til fremtidig inntekt var på 334 876 kroner i året. UNE innhentet opplysninger fra Skatteetaten og NAV, som viste at referansepersonen ikke var registrert med noen aktive arbeidsforhold, og at han mottok arbeidsavklaringspenger. En slik ytelse regnes ikke som inntekt i denne sammenheng. Kravet til fremtidig inntekt var derfor ikke oppfylt. Kravet til tidligere inntekt ble ikke vurdert.

UNE vurderte videre om det skulle gjøres unntak fra underholdskravet. Det skal da gjøres en konkret vurdering, der blant annet formålet med kravet til forsørgelse vil stå sentralt. Det kan også legges vekt på innvandringsregulerende hensyn.

I denne vurderingen kom UNE til at klagerens helseproblemer i form av depresjon og psykososiale belastninger ikke kan tilsi at det gjøres unntak fra underholdskravet. Det skal mye til for å gjøre unntak av helsemessige årsaker, og denne saken skiller seg ikke vesentlig fra mange andre saker der referansepersonen har helseproblemer. UNE fant heller ikke at det var opplysninger i saken som tilsa at det forelå varige hindre for familieinnvandring i fremtiden, eller at partene ikke kan leve sammen i klagerens hjemland.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.