Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Klageren hadde fått subsidiær beskyttelse i Hellas, og søknaden ble derfor ikke realitetsbehandlet i Norge, jf. utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a.
Bakgrunn
Klageren søkte beskyttelse i Norge i 2023 etter å ha blitt kontrollert på en buss fra Sverige. Han forklarte at han hadde reist gjennom mange europeiske land, og avlagt fingeravtrykk flere steder. Søknaden om asyl i Hellas ble fremsatt mot hans egen vilje, han ønsket å reise videre til Norge der han har en bror. Ektefelle og barn er igjen i Egypt.
Greske myndigheter avslo først en begjæring om tilbaketakelse i medhold av Dublin III-forordningen, og opplyste at klageren hadde fått subsidiær beskyttelse der. Norge anmodet da igjen om aksept av retur i medhold av europeisk avtale om overføring av flyktninger. Slik retur ble akseptert av Hellas, og UDI avslo søknaden om beskyttelse under henvisning til hans oppholdstillatelse i Hellas.
UNEs vurdering
UNE la til grunn at klageren hadde fått beskyttelse i Hellas, og at Norge derfor ikke har ansvar for å vurdere hans beskyttelsesbehov. Det at klageren har opplyst å ha en bror i Norge var det ikke grunn til å vurdere nærmere, da det ikke er gjort unntak for slike forhold.
Klageren var heller ikke vernet mot retur til Hellas i medhold av utlendingsloven § 73. Klageren hadde anført at han hadde blitt fengslet uten grunn, manglet mat og bolig og generelt mottatt umenneskelig behandling i Hellas.
Etter UNEs kjennskap til situasjonen for flyktninger i Hellas, som kontinuerlig vurderes, foreligger det ingen opplysninger som tilsier at forholdene for flyktninger er slik at de generelt strider mot EMK artikkel 3. Terskelen ligger høyt for at humanitære forhold skal utgjøre brudd på artikkel 3, det må dreie seg om eksepsjonelle tilfeller. Mangel på mat og bolig, eller finansiell støtte fra myndighetene, skal ikke i seg selv være avgjørende.
De hendelsene klageren hadde forklart seg om, knyttet seg til tiden som asylsøker. Når han nå har blitt kjent med at han har fått innvilget beskyttelse i Hellas, vil han kunne hevde de rettigheter som dette gir ham.
Avslutningsvis viste UNE til at klageren fremstod som en voksen, arbeidsfør mann uten alvorlige helseproblemer.
Konklusjon
Klageren fikk ikke behandlet sin asylsøknad i Norge.