Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren søkte beskyttelse i 2022 etter å ha ankommet Norge fra et tredje land på et visum. Hun forklarte at hun og ektefellen hadde problemer med etiopiske myndigheter bl.a. knyttet til krigen i Tigray og at hun selv var offer for menneskehandel. UDI avslo søknaden.

I klageomgangen understreket advokaten menneskehandel som særlig viktig for saken.

UNEs vurdering

UNE anvendte det avdempede beviskravet (noenlunde sannsynlig) og tok utgangspunkt i klagerens forklaring uten å ta stilling til den. Basert på forklaringen mente UNE at det ikke var en reell risiko for forfølgelse ved en retur til Etiopia. Hun hadde ikke en profil eller posisjon som skulle tilsi at hun ville være i myndighetenes søkelys. Det forhold at hun reiste ut av landet med eget etiopisk pass understreket dette. Ektefellen, som ifølge klageren hadde satt dem i fare på grunn av politisk aktivitet, var fortsatt i Etiopia.

Klageren hadde beskrevet flere forhold som hun var utsatt for både i det tredje landet og i Norge og som UNE mente kunne omfattes av begrepet menneskehandel. Men det var ingen informasjon som underbygget at de som var ansvarlig hadde vilje og ressurser til å lete etter henne eller familien hennes i hjemlandet. Hun hadde ikke anmeldt dem, og det var ingen informasjon i saken om at de ansvarlige hadde noe uoppgjort med klageren.

Det var verken et generelt eller et individuelt grunnlag for beskyttelse.

Klageren opplyste å ha fysiske og psykiske helseplager, men hadde ikke levert noen dokumentasjon på dette. Uansett ga ikke helsesituasjonen grunnlag for en oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Hun hadde heller ikke søkt om en oppholdstillatelse etter bestemmelsen om menneskehandel (utlendingsforskriften § 8-4), og hun hadde ikke opptrådt som vitne i en sak om dette.

Konklusjon

Klageren fikk verken beskyttelse etter utlendingsloven § 28 eller en oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.