Sammendrag: Dublin
Kroatia var ansvarlig for å vurdere søknaden om beskyttelse. Et søsken i Norge utgjorde ikke en tilknytning som gjør at Norge er ansvarlig for søknaden. Det var heller ingen særlige grunner som gjør at Norge likevel er ansvarlig. UNE la til grunn at Kroatia vil gi klageren en forsvarlig saksbehandling i tråd med internasjonalt regelverk.
Bakgrunn
UDI avslo søknaden om beskyttelse fordi klageren kan kreves mottatt av Kroatia etter Dublin III-forordningen (forordningen) artikkel 20 5. Advokaten anførte at klageren ville være i fare for å bli returnert til Russland. Det var også usikkerhet knyttet til forholdene for asylsøkere i Kroatia.
UNEs vurdering
Kroatia har akseptert at klageren blir tatt tilbake etter forordningens artikkel 20 5. Kroatia er ansvarlig stat for realitetsbehandling av søknaden om beskyttelse fordi klageren først søkte om beskyttelse der og avla fingeravtrykk.
Norge skal likevel vurdere (realitetsbehandle) søknaden dersom klageren har tilstrekkelig tilknytning til Norge. Å ha et søsken i Norge, som klageren forklarte, regnes ikke som "familiemedlem" etter forordningen.
Det var heller ingen særlige grunner for Norge til å ta ansvar for søknaden. UNE la til grunn at kroatiske myndigheter vil gi klageren en forsvarlig saksbehandling i samsvar med sine folkerettslige forpliktelser, herunder flyktningkonvensjonen av 1951, jf. New York-protokollen av 1967, samt øvrige folkerettslige instrumenter som den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3. På bakgrunn av den seneste oppdateringen fra organisasjonen Asylum Information Database (AIDA) fra juni 2023, mente UNE at det ikke var opplysninger som tydet på en manglende evne eller vilje hos kroatiske myndigheter til å gi klageren en forsvarlig saksbehandling.
Klageren var ikke vernet mot retur til Kroatia. UNE var kjent med at det har vært kritikk mot deler av Kroatias asylsaksbehandling og at det har forekommet såkalte "push-backs" på grensene til Serbia og Bosnia, spesielt på tidspunkter med høye ankomster av asylsøkere. UNE mente at dette ikke er noe klageren risikerer ettersom han, som Dublin-returnert fra Norge, vil ankomme Kroatia med fly til den internasjonale flyplassen i hovedstaden Zagreb.
Konklusjon
Norge tar ikke ansvar for behandling av asylsøknaden. Kroatia er ansvarlig. Klageren bortvises, jf. utlendingsloven § 17 første ledd bokstav m.