Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren, som er etnisk oromo, søkte om beskyttelse på grunn av familiens politiske virksomhet i Oromia og anklager om å tilhøre Oromo Liberation Front (OLF). Forklaringen var ikke tilstrekkelig underbygget og sannsynliggjort, og han fikk ikke beskyttelse av UDI eller av UNE etter en klage. UNE opprettholdt i ettertid avslaget i flere beslutninger.

I siste omgjøringanmodning (et stevningsvarsel) gjentok klageren tidligere anførsler om risiko knyttet til familien og at han selv nylig var blitt aktiv i organisasjonen Oromo Liberation Front (OLF-OLA) i Norge. OLA (Oromo Liberation Army) står nå på etiopiske myndigheters terrorliste, og man kan ikke utelukke at klageren vil bli utsatt for myndighetenes vilkårlige reaksjonsmønster ved en retur.

UNEs vurdering

UNE tok ikke stilling til klagerens identitet fordi han uansett ikke ville få en tillatelse.

UNE opprettholdt sitt tidligere standpunkt. Føderale etiopiske myndigheter følger først og fremst med på høyprofilerte aktivister og ledere av politiske partier og på personer og miljøer som planlegger «terrorhandlinger», slik som Fano-militser, OLA (Shene) og al-Shabaab. Dette bekreftes også av ny landinformasjon. Klagerens aktivitet i form av medlemskap i en lokal norsk organisasjon, der han blant annet har bidratt med økonomisk organisering, ble ansett som beskjeden. Etiopiske myndigheter er godt kjent med at det forekommer at etiopiske borgere i utlandet bruker opposisjonell virksomhet som grunnlag for å søke beskyttelse i et vestlig land, og at de derfor vil sjekke vedkommendes historikk og publiseringer på sosiale medier. UNE har tidligere gjennomgått klagerens facebook-profil og sett at han gjennomgående ikke får noe respons på sine innlegg. Dette understreker at klageren ikke har en profil som vil være av interesse for myndighetene.

UNE viste ellers til tidligere vurderinger av asylforklaringen.

Landinfo hadde opplyst at dersom det er kjent og bekreftet at en person samler inn penger til OLA fra utlandet, er det rimelig grunn til å tro at myndighetene vil holde vedkommende under oppsikt og eventuelt anholde vedkommende ved retur til Etiopia. UNE viste til Landinfos temanotat om Etiopia: «Væpnet konflikt og politisk opposisjon i Oromia» datert 24.02.2023 at i den grad anholdelser skjer, så er de normalt kortvarige. Korte anholdelser gir ikke grunnlag for beskyttelse. Dessuten hadde ikke klageren gitt økonomiske bidrag til OLA, men utført andre aktiviteter.

Sikkerhetssituasjonen på hjemstedet tilsa heller ikke beskyttelse. UNE bemerket også at der konfliktnivået er lavere, som på hjemstedet, følger ikke myndighetene like mye med på opposisjonell virksomhet som i områder med høyere konfliktnivå.

Det var fortsatt ikke grunn til å gi en oppholdstilatelse på humanitært grunnlag etter utlendingsloven § 38.

Konklusjon

Klageren får fortsatt ingen oppholdstillatelse og må forlate Norge.