Sammendrag: Tilbakekall
Barn med avledet tillatelse fra mors familieinnvandringstillatelse. Vilkårene for tillatelsen var ikke lenger oppfylt da mor flyttet fra sin ektefelle, og det ble varslet tilbakekall. UNE endret varigheten av tilbakekallet, men opprettholdt ellers UDIs vedtak. Mor og barn hadde i mellomtiden fått innvilget kollektiv beskyttelse.
Bakgrunn
Klageren kom sammen med sin mor til Norge i 2020, og moren inngikk ekteskap med norsk borger i 2021. Kort tid etter at oppholdstillatelse i familieinnvandring var innvilget, flyttet mor og barn på krisesenter.
UDI varslet da om tilbakekall, fordi en forutsetning for tillatelsen blant annet var felles bosted med ektefellen. Både mor og klageren fikk sine tillatelser tilbakekalt. UDI informerte samtidig om muligheten til å søke kollektiv beskyttelse.
Vedtaket ble påklaget etter klagefristens utløp, men UDI tok likevel klagen til behandling og viste til at det forelå særlige grunner, jf forvaltningsloven § 31.
I klagen ble det anført at vedtaket er uforholdsmessig og inngripende for klageren og morgen. Utlendingsloven § 63 retter seg ikke mot slike tilfeller, men heller der det er gitt uriktige opplysninger. Klageren og moren har opptrådt aktsomt og hensiktsmessig hele tiden, og UDIs saksbehandlingstid har forverret situasjonen.
Klageren og moren ble i egen sak innvilget kollektiv beskyttelse.
UNEs vurdering
UNE kom til at det var grunnlag for å tilbakekalle klagerens tillatelse, som følge av at morens tillatelse ble tilbakekalt. UNE viste til at det var en forutsetning for klagerens tillatelse at vilkårene for morens tillatelse var oppfylt. Det var ikke lenger tilfelle da moren og klageren flyttet til krisesenter.
Videre viste UNE til at det ikke er et vilkår for tilbakekall etter alminnelige forvaltningsrettslige regler at det er utvist noen form for skyld.
UNE var ikke enig med UDI i beregningen av perioden tilbakekallet skal gjelde for, og mente denne skulle være noe kortere.
Når vilkårene for tilbakekall er til stede, skal det vurderes om adgangen til å tilbakekalle skal brukes. Utgangspunktet er at tilbakekall skal skje dersom en tillatelse er gitt på et uriktig eller sviktende grunnlag. UNE mente at klageren ikke kan ha hatt en berettiget forventning om fortsatt opphold i Norge på samme grunnlag, når grunnlaget for tillatelsen ikke lenger var til stede.
UNE fastholdt at det ikke gjelder et vilkår om forholdsmessighet ved tilbakekall etter utlendingsloven § 63, og viste til at det alltid vil bli vurdert om det skal gis en ny tillatelse på grunnlag av utlendingsloven § 38.
Etter en samlet vurdering kom UNE til at de hensyn til taler for tilbakekall, veier tyngre enn de som taler mot, og tillatelsen ble derfor tilbakekalt.
Videre vurderte UNE om det forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge, jf. utlendingsloven § 38. Det ble lagt til grunn at klageren, som er et barn, har fått sin rett til å bli hørt ivaretatt gjennom sin advokat.
UNE vurderte hensynet til barnets beste slik at det ikke kunne være avgjørende. Det ble vist til at klageren ikke har opparbeidet seg en spesielt sterk tilknytning til Norge, selv om hen har tilpasset seg fint, har flere venner og driver med ulike fritidsaktiviteter. Klageren fremstår ikke spesielt sårbar og får tilstrekkelig omsorg fra sin mor. En eventuell retur til hjemlandet vil være sammen med mor, som har god omsorgsevne, og til et sted hvor de har nettverk og kjenner samfunnsforholdene godt.
Samlet sett forelå det ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som kunne gi grunnlag for en tillatelse etter utlendingsloven § 38.
Konklusjon
Klagerens midlertidige oppholdstillatelse tilbakekalles, for en mer avgrenset periode enn i UDIs vedtak.
Klageren har fått innvilget kollektiv beskyttelse, og har da ingen utreiseplikt.