Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Enslig mindreårig asylsøker ble innvilget tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. forskriften § 8-8, da klageren hadde oppgitt ikke å hatt kontakt med familien siden han dro fra hjemlandet. Tillatelsen gjaldt frem til klageren fylte 18 år.

Nemnda vurderte om UDI hadde behandlet søknaden om beskyttelse uten ugrunnet opphold, jf. fvl. § 11 a.

Den totale saksbehandlingstiden hos UDI var på ca 13 måneder og 25 dager.

Nemnda bemerket:

Hensynet til barnets beste tilsier at asylsøknader fra enslige mindreårige bør behandles så

raskt som mulig, særlig med hensyn til at det kan få avgjørende betydning for utfallet av

saken om klageren er over eller under 16 år. Det er også uheldig for en mindreårig å ha en

lang oppholdstid i Norge med en midlertidig tillatelse som ikke danner grunnlag for

permanent opphold.

Til tross for at konsekvensene av en saksbehandlingstid på over ett år kan få betydning for

vedtaket til en enslig mindreårig, tilsa imidlertid ikke de politiske føringene i 2015 og 2016 at

denne gruppen skulle prioriteres spesielt. Sett hen til ressurssituasjonen og de politiske

føringene som rådet i den aktuelle perioden, kan ikke nemnda se at UDI skulle ha gjort noe

annerledes.

Nemnda finner etter dette at UDI har forberedt og behandlet saken uten ugrunnet opphold

og at saksbehandlingstiden isolert sett ikke tilsier at klageren ikke skulle omfattes av

bestemmelsen i forskriften § 8-8.

Nemnda vurderte om omstendighetene i saken for øvrig tilsa at begrensningene i tillatelse burde oppheves, men fant at det ikke var grunnlag for det.

Klageren hadde etter UNEs vurdering ikke krav på beskyttelse eller rett til oppholdstillatelse etter § 38 uten begrensninger.