Sammendrag: Familie

Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Kvinne søkte om familieinnvandring med herboende ektefelle. Referansepersonen var norsk statsborger. Vedlagt søknaden var vigselsattest som viste at partene hadde giftet seg i Marokko. I følge Folkeregisteret var den herboende ektefellen separert fra sin tidligere ektefelle.

UNE bemerket blant annet at klageren ikke kunne anses som ektefelle etter utlendingsloven § 40 første ledd. Etter ekteskapsloven § 18a annet ledd bokstav c blir ikke ekteskap inngått i utlandet anerkjent i Norge hvis en av partene er norsk statsborger, og en av partene allerede var gift. På tidspunktet for ekteskapsinngåelsen var referansepersonen bare separert, og ikke skilt, fra sin tidligere ektefelle.

Referansepersonen ble senere skilt fra sin tidligere ektefelle. Dette fikk ikke betydning for utfallet i saken. Situasjonen på tidspunktet da han inngikk ekteskapet med klageren var avgjørende for om ekteskapet kunne anerkjennes eller ikke. Dersom ekteskapet skulle anerkjennes måtte partene skille seg og gifte seg på nytt, eventuelt søke Fylkesmannen om anerkjennelse av ekteskapet etter ekteskapsloven § 18a tredje ledd.

Ekteskapet mellom klageren og referansepersonen dannet derfor ikke grunnlag for familieinnvandring.