Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Anmodningen ble ikke tatt til følge. Dissens.

Etiopisk kvinne kom til Norge i 2013 og søkte om beskyttelse. Hun fryktet forfølgelse av etiopiske myndigheter på grunn av sine politiske tekster og for å synge politiske sanger. Hun fikk endelig avslag på søknaden i 2014. Senere omgjøringsanmodninger ble avslått. Vedtaket ble på nytt anmodet omgjort i 2016. Det ble blant annet vist til klagerens aktivitetsnivå sammenholdt med den forverrede sikkerhetssituasjonen i Etiopia.

Nemnda la til grunn klagerens beskrivelse av egne aktiviteter i Norge til grunn, herunder facebook-profil, deltakelse i videoer utlagt på YouTube og en oromisk TV-kanal der hun synger, danser og snakker, deltakelse i møter og demonstrasjoner og medlemskap i OLF. Nemnda foretok deretter en vurdering av klagerens profil og aktivitetsnivå.

I den konkrete vurderingen delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, nemndlederen og det ene nemndmedlemmet, mente at klageren ikke hadde en profil som tilsa at hun ville være i myndighetenes søkelys og bli oppfattet som en trussel ved retur. Flertallet mente blant annet at hun ikke fremsto å ha noen fremtredende rolle med stor tilhengerskare. Aktivitetene fremsto som beskjedne og lite profesjonelle. Hun var ikke fremtredende i sine aktiviteter. Hun ble ikke ansett å ha noen særlig evne til å mobilisere. Klagerens øvrige politiske aktiviteter, herunder deltakelse i politiske møter og demonstrasjoner, tilsa ikke en annen vurdering.

Flertallet mente derfor at vilkårene for å anse klageren som flyktning etter lovens § 28 første ledd bokstav a ikke var oppfylt.

Mindretallet, det andre nemndmedlemmet, mente at det ut fra sakens opplysninger var uklart hvordan klagerens profil som artist skulle vurderes, og at det var tvil om hun ville være i myndighetenes søkelys ved retur. Videre var det uklart hvilke reaksjoner hun kunne møte ved retur som følge av sine aktiviteter. Mindretallet mente at tvilen måtte komme klageren til gode, og at hun derfor fylte vilkårene for å anses som flyktning etter lovens § 28 første ledd bokstav a.

Nemnda mente at verken den generelle sikkerhetssituasjonen eller individuelle forhold tilsa at klageren ved retur til hjemlandet sto i fare for å bli utsatt for reaksjoner som nevnt i lovens § 28 første ledd bokstav b. Det forelå heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket som tilsa tillatelse etter lovens § 38.

Oppgitt statsborgerskap ble ansett sannsynliggjort, for øvrig var det tvil om oppgitt identitet.