Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Sakene behandlet i nemnd med personlig fremmøte da dette var ansett nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst. Eldste barn fikk tilbud om å forklare seg i nemndmøtet, men ønsket ikke dette. Han har innsendt skriftlig uttalelse.

Nemndmøtebehandlingen var begrenset til § 38-vurdering. 

Klagene tatt delvis til følge.

Sammendraget gjelder hele familien.

Kvinnen og barn søkte asyl 2013, eldste barn alene 2014, og mannen senere 2014, alle kom fra opphold i Hellas. Før det hadde de bodd flere år i Syria, hvor også yngste barn var født. De fremla ikke pass eller andre identitetsdokumenter med notoritet.

Klagerne opplyste at de fryktet å bli drept av hennes brødre fordi de giftet seg mot hennes families vilje. Han skal også være blitt beskyldt av afghanske myndigheter for å ha mottatt bestikkelser under oppholdet i Syria. UDI avslo søknadene pga. manglende troverdighet.

I klageomgangen ble tidligere anførsler opprettholdt. Det ble anført at asylforklaringene måtte legges til grunn. I tillegg ble det senere fremlagt nye opplysninger omkring familiens helsesituasjon, da særlig noen av barna, og om foreldrenes sviktende omsorgsevne. Blant annet viste det eldste barnet dissosiative symptomer, høyt lidelsestrykk og sterkt nedsatt funksjonsnivå, og oppfylte kriteriene for PTSD, dissosiativ tilstand, alvorlig depresjon og generalisert angstlidelse. Uten langvarig behandling snarest måtte langvarige helseskader påregnes. Yngste barnet hadde også noen av disse symptomene, men ikke i like sterk grad. Det var også sendt bekymringsmelding til barnevernet da foreldrene framstår som sterkt traumatiserte og psykisk lidende. De vil ikke være i stand til å ivareta barna ved en retur til hjemlandet. Ved retur vil barna ha store muligheter for videreutvikling av kroniske helseskader med langtrekkende konsekvenser for videre liv, utvikling og livskvalitet. Barnevernet har trådt til med hjelpetiltak i familien, blant annet norskopplæring til barna og fritidsaktiviteter. I hjemlandet har familien ingen som vil kunne hjelpe dem med å ta seg av barnas behov. Hele familien går til behandling hos psykolog, og de får også medisiner for sine psykiske sykdommer.

Nemnda bemerket blant annet at den la til grunn som dokumentert familiemedlemmenes helsesituasjon og foreldrenes omsorgsevne slik dette fremkommer og er beskrevet i mottatt dokumentasjon og i forklaringene i nemndmøtet. Under tvil ble deres forklaring omkring manglende familie og nettverk og muligheter for medisinsk oppfølging i hjemlandet lagt til grunn. Foreldrenes helseanførsler var alene ikke nok til å gi grunnlag for opphold, heller ikke anførslene for det yngste barnet. For det eldste barnet var dette noe mer tvilsomt, men nemnda kom til at denne heller ikke på selvstendig grunnlag ga rett til opphold, selv vurdert ut fra at han er et barn. Helsesituasjonene måtte imidlertid ses i sammenheng og sammenholdes med øvrige forhold lagt til grunn i saken. Det ble lagt til grunn at de har et svekket nettverk i hjemlandet da de har vært lenge borte derfra, og at foreldrenes omsorgsevne er redusert. Barna vil ikke kunne få nødvendig og adekvat medisinsk behandling for sine psykiske problemer i hjemlandet.  Barnas beste tilsa på denne bakgrunn oppholdstillatelse. Etter en samlet vurdering fant nemda at det forelå sterke menneskelige hensyn. Det ble i vurderingen lagt vekt på barnas helse- og omsorgssituasjon, særlig for det eldste barnet. Saken ble ansett såpass spesiell at innvandringsregulerende hensyn ikke var til hinder for tillatelser, selv ikke det forhold at de ikke har medvirket til avklaring av identiteter. Tillatelser ble gitt for et år etter § 38, og de ble sterkt oppfordret til å fremskaffe pass.

Oppgitte identiteter ble ikke ansett sannsynliggjort, men det ble lagt til grunn at de var afghanske borgere.