Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets høringsbrev av 26.03.2021 med vedlagt høringsnotat mv. Frist for innspill er satt til 7. mai 2021.

UNE ønsker å gi følgende kommentarer til forslaget som er sendt på høring:

1. Generelt

UNE er i hovedsak enig i de foreslåtte endringene, og støtter forslaget.

Vi støtter forslaget om delt behandlingsansvar i § 4, hvor UDI foreslås å være behandlingsansvarlig for behandlingen av opplysninger knyttet til Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1860. Vi gir ikke nærmere kommentarer til øvrige forslag knyttet til den behandlingsansvarliges plikter, som for eksempel den registrertes rett til innsyn.

Videre støtter vi forslaget i § 12 nr.3 bokstav b, om at utlendingsmyndighetene også kan ha tilgang til SIS i forbindelse med søknader om statsborgerskap.

Vi støtter også forslaget om tydelig forankring for gjenbruk biometrisk personinformasjon i utlendingsloven § 100 fjerde ledd.

2. Lovens systematikk

Når det gjelder lovens systematikk, støtter vi å inkorporere rettsaktene i SIS-loven ved å gi rettsaktene status som norsk lov slik det redegjøres for i høringsnotatet punkt 4.1. UNE vil likevel påpeke at forslaget med å inkorporere de ulike rettsaktene i SIS-loven § 1 nr. 1 til 3, og å gjennomgående henvise til denne bestemmelsen i senere bestemmelser i loven, kan fremstå som lite brukervennlig. Vi ønsker å foreslå en alternativ løsning, hvor det istedenfor å vise til bestemmelsens § 1 nr. 1, 2, eller 3 i senere bestemmelser, kan benyttes en kortform for de ulike rettsaktene. Denne metoden etter UNEs syn mer oversiktlig og brukervennlig.

3. UNEs rolle

UNE ønsker videre å spille inn at det er noe uklart for oss hvilken rolle UNE er tenkt å ha ved registreringer i SIS.

Det er redegjort for at Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1860 legger opp til at også utlendingsmyndighetene kan registrere opplysninger i SIS, og det foreslås dermed et delt behandlingsansvar i SIS-loven § 4. Det foreslås videre at Utlendingsdirektoratet (UDI) vil være behandlingsansvarlig for behandlingen av opplysninger knyttet til denne rettsakten. Det er uklart for UNE om departementet her også mener at det er UDI som skal gjennomføre de aktuelle registreringene, eller om dette er noe de øvrige utlendingsmyndighetene (inkludert UNE) også vil ha som oppgave.

Videre er UNEs rolle ved registreringer av opplysninger om for eksempel ofre for menneskehandel/tvangsekteskap/kvinnelig kjønnslemlestelse etter Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1862 art. 32, samt opplysninger om suicidalitet, noe uklar. Dette er typer av opplysninger som vi kan få i forbindelse med vår saksbehandling. Det er uklart for oss i hvilken grad dette er opplysninger vi skal registrere og på hvilket grunnlag en slik opplysning skal registreres. Opplysninger om suicidalitet er en svært sensitiv opplysning, og evt. sletterutiner kan være en utfordring i forhold til registrering av slike opplysninger.

UNE vil derfor spille inn et ønske om at de praktiske forholdene rundt de ulike utlendingsmyndighetens roller og oppgaver tydeliggjøre, for eksempel ved forskriftsregulering eller på annen egnet måte.

4. Diverse 

UNE vil også bemerke at det kan se ut som det foreligger en skrivefeil i forslaget til § 15 annet ledd. Her står det følgende:

«Rett til innsyn i opplysninger i rettsakter som nevnt i § 1 nr. 2 og 3 reguleres av rettsakten som nevnt i § 2 nr. 2 artikkel 53».

Slik UNE forstår bestemmelsen er hensikten her å vise til den aktuelle rettsakten, som fremgår av § 1 nr. 2 artikkel 53. Dette fremgår også av høringsbrevet punkt 5.5. Forslaget til SIS lov § 2 omhandler SIS og SIRENE kontorene, og har ingen nummerte bestemmelser.

Med hilsen

Sonja Engen Siewert
avdelingsdirektør

saksbehandler: Ellen Kveine Evensen

Dette brevet er godkjent elektronisk i Utlendingsnemnda og har derfor ingen signatur.

 

Høringsbrev, høringsnotat og svar fra andre høringsinstanser kan leses på regjeringen sine sider (ekstern lenke).