Utlendingsnemnda (UNE) viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsbrev og -notat 17.09.2026.
Endringen i utlendingsloven § 40 a – fireårskravet
Departementet foreslår endringer i utlendingsloven § 40 a første ledd bokstav c slik at fireårskravet skal gjelde når referansepersonen har oppholdstillatelse etter lovforslaget § 5. Etter ordlyden vil ikke referansepersoner som har oppholdstillatelse etter lovforslaget § 6 omfattes av fireårskravet.
I dagens § 40 a gjelder det et fireårskrav for de som har «oppholdstillatelse som familiemedlem, jf. §§ 40 til 53», jf. § 40 a første ledd bokstav e. Det gjelder også for de som har fått permanent oppholdstillatelse etter å ha hatt slik tillatelse, jf. § 40 a første ledd bokstav f. Etter ordlyden innebærer forslaget at personer med oppholdstillatelse etter § 6 ikke vil være underlagt samme fireårskrav som personer med ordinære familieinnvandringstillatelser.
Dersom forskjellen ikke er tilsiktet, bør ordlyden endres slik at også personer med tillatelse etter lovforslaget § 6 omfattes av fireårskravet. Dersom forskjellen er tilsiktet, bør den etter UNEs syn begrunnes nærmere.
Barn født etter at foreldrene kommer inn i ordningen
I lovforslaget § 6 er det lagt opp til at alle medfølgende familiemedlemmer må ha opphold på grunnlag av midlertidig kollektiv beskyttelse for å få tillatelse. Departementet har imidlertid ikke omtalt situasjonen for felles barn som blir født etter at foreldrene har fått tillatelse i medhold av lovforslaget §§ 5 eller 6.
Siden det er et vilkår i forslaget § 6 at også familiemedlemmene må ha hatt kollektiv beskyttelse, er det uklart hvordan disse barna skal oppnå oppholdstillatelse. Skal de omfattes av de ordinære reglene om familieinnvandring, eller er det forutsatt at de først må søke om kollektiv beskyttelse og deretter tillatelse etter lovforslaget § 6?
Etter UNEs syn bør departementet i forbindelse med lovarbeidet ta stilling til hvordan denne gruppen skal behandles.
Skjæringstidspunkt for alder på barn
Lovforslaget § 6 legger opp til at «barn under 20 år» regnes som nære familiemedlemmer.
I utlendingsloven er det i dag fastsatt et uttrykkelig skjæringstidspunkt for vurderingen av om et barn er over eller under 18 år, se § 50. Det er også gitt regler i utlendingsforskriften § 9-8 om hvordan saker skal behandles dersom barnet fyller 18 år i løpet av saksbehandlingen.
Lovforslaget inneholder ingen tilsvarende regulering av skjæringstidspunktet for vurderingen av om barnet er under 20 år. Etter UNEs syn vil det være hensiktsmessig å avklare dette nærmere, herunder om alderen skal vurderes på søknads- eller vedtakstidspunktet og hvordan saker skal behandles dersom barnet fyller 20 år i løpet av saksbehandlingen.
Skjæringstidspunkt for utregning av inntekt
I lovforslaget, både §§ 5 og 6, stilles det opp vilkår knyttet til inntekt de siste 12 månedene, uten at det presiseres hva som er skjæringstidspunktet for denne vurderingen.
Etter UNEs syn bør det presiseres om tolvmånedersperioden skal beregnes fra søknadstidspunktet eller vedtakstidspunktet. Uten en slik avklaring kan utfallet i enkeltsaker bli avhengig av når søknaden blir behandlet og avgjort.
Barn som har etablert seg med egen familie
Lovforslaget legger opp til at barn under 20 år og barnebarn skal kunne få avledet tillatelse. Ifølge høringsnotatet bør også barnebarna omfattes fordi det er «mest hensiktsmessig at saksbehandlingen følger så få saksbehandlingsspor som mulig, og at det samtidig bør forhindres at nære familiemedlemmer får ulik oppholdsstatus.»
Departementet synes ikke å ha vurdert situasjonen der et barn under 20 år har etablert egen familie med ektefelle eller samboer og egne barn. Etter lovforslaget vil barnet og dets barn kunne få avledet tillatelse, mens ektefellen eller samboeren tilsynelatende må søke om opphold etter de ordinære reglene om familieinnvandring.
En slik løsning innebærer at nære familiemedlemmer kan få ulik oppholdsstatus og måtte følge ulike saksbehandlingsspor, til tross for at departementet uttrykkelig søker å unngå dette. Etter UNEs syn bør denne situasjonen vurderes nærmere i det videre lovarbeidet.
Foreldreansvar for barnebarn
I lovforslaget § 6 er det et vilkår at «den fordrevne» har foreldreansvaret for barn i andre ledd bokstav b. Også når bestemmelsen anvendes på barnebarn, kan ordlyden forstås slik at det er hovedpersonen etter § 5 som må ha foreldreansvaret. UNE antar at det i disse tilfellene er tenkt at den fordrevnes barn skal ha foreldreansvaret. I så tilfelle kan det etter UNEs syn med fordel presiseres hvem som må ha foreldreansvaret i de ulike tilfellene.
Familieetablering og omgåelse
Departementet drøfter familieetablering i høringsnotatet, men avgrenser vurderingen til situasjoner hvor familiemedlemmet oppholder seg utenfor Norge. Høringsnotatet omtaler ikke hvilke insentiver ordningen kan skape for familieetablering mellom personer som allerede oppholder seg i Norge med midlertidig kollektiv beskyttelse.
Etter lovforslaget er det ikke stilt krav om at ekteskapet eller samboerforholdet må ha bestått over en viss tid før søknaden fremmes. Samtidig vil oppholdstillatelse etter § 6 kunne ha betydelig verdi for personer som ikke selv oppfyller vilkårene for tillatelse etter § 5.
Etter UNEs syn kan ordningen åpne for strategisk familieetablering med sikte på å oppnå avledet oppholdstillatelse. De mulige omgåelseseffektene av ordningen bør derfor vurderes nærmere i det videre lovarbeidet.
Med hilsen
Øyvind Havnevik
enhetsleder
Øystein Sakariassen
seniorrådgiver
Dette brevet er godkjent elektronisk i Utlendingsnemnda og har derfor ingen signatur.
Høringsbrev, høringsnotat og svar fra andre høringsinstanser kan leses på regjeringen sine sider.









