Last updated: 19/02/2020 19/02/2020

Sammendrag: Statsborgerskap

Etter en konkret vurdering anså UNE klagerens identiet for å være klarlagt, jf. statsborgerforskriften § 1-3 annet ledd. Klageren hadde ikke fremlagt pass og UNE tok ikke stilling til om det var alminnelig sannsynlighetsovervekt for at klagerens oppgitte identitetsopplysninger var riktige. Dette fordi klageren var under 18 år da hun kom til Norge, og hun på UNEs vedtakstidspunkt hadde minst én forelder som fylte vilkårene for klarlagt identitet.

Sakens bakgrunn

 
Klageren var opprinnelig angolsk statsborger. Hun hadde hatt oppholdstillatelse i Norge siden hun var et par år gammel. UDI avslo hennes søknad om norsk statsborgerskap fordi hun ikke hadde fremlagt angolsk pass, og dermed ikke gjort det som krevdes for å klarlegge sin identitet.
 
Etter UDIs avslag fremla en av klagerens foreldre angolsk pass, og fikk innvilget norsk statsborgerskap.
 

Vurdering og konklusjon

 
UNE innvilget klagerens søknad om norsk statsborgerskap, jf. statsborgerforskriften § 1-3 annet ledd, hvor det står; 
"Dersom søkeren var under 18 år ved innreise til riket, og har minst én forelder som fyller vilkårene for klarlagt identitet, kan identiteten anses klarlagt uten at det stilles krav om å legge frem pass, og uten at det stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er riktige"
UNE viste til at klageren var under 18 år da hun kom til Norge, og at en av klagerens foreldre etter UNEs vurdering hadde klarlagt identitet. Det var ikke opplysninger som tilsa at det er tvil om klagerens identitet. Hun har gitt konsistente opplysninger om sin identitet over tid. UNE vektla også at klageren hadde fremlagt en europeisk fødselsattest.

Klageren oppfylte også de øvrige vilkårene for å få norsk statsborgerskap.

 

Var dette sammendraget nyttig?