Last updated: 28/01/2021 28/01/2021

Sammendrag: Arbeid

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å arbeide i Norge fordi UNE ikke trodde hun ville få nok lønn og at hun ikke ville jobbe heltid.

Bakgrunn

Klageren søkte om fornyet oppholdstillatelse for å arbeide som terapeut.  Vedlagt søknaden var blant annet arbeidstilbudsskjema og lønnsslipper.
 
UDI avslo søknaden fordi klageren ikke hadde mottatt lønn i henhold til arbeidstilbudsskjemaet i forrige tillatelsesperiode. Hun hadde heller ikke jobbet heltid.
 

UNEs vurdering

For å ha rett til fornyelse av midlertidig oppholdstillatelse må klageren fremdeles oppfylle vilkårene for den forrige tillatelsen. Se utlendingsloven § 61. Klageren søkte om fornyelse av oppholdstillatelsen som faglært arbeidstaker. En slik tillatelse stiller blant annet krav til kompetanse, arbeidet utlendingen skal utføre og til lønns- og arbeidsvilkår. Se utlendingsloven § 23 og utlendingsforskriften § 6-1.
 
UNE mente at kravene til lønns- og arbeidsvilkår ikke var oppfylt. Klageren hadde tidligere ikke fått lønn i samsvar med verken arbeidstilbud eller tariff.  Fordi klageren i tidligere tillatelsesperiode ikke hadde mottatt nok lønn, mente UNE det ikke var sannsynlig at hun ville motta nok lønn i neste periode.
 
Det er et vilkår for fornyelse av tillatelsen at det foreligger et konkret tilbud om arbeid. Se utlendingsloven § 23 første ledd bokstav d. At arbeidstilbudet er konkret betyr at det både må være reelt og aktuelt. Det betyr at klageren må sannsynliggjøre at hun faktisk vil få den lønnen og de arbeidsvilkårene som fremgår i arbeidstilbudsskjemaet.
 
UNE mente vilkåret om et konkret arbeidstilbud ikke var oppfylt. Klageren var tilbudt en 100 prosent stilling. Dette var samme stillingsprosent som klageren opplyste om forrige gang hun søkte om midlertidig oppholdstillatelse for å arbeide for samme arbeidsgiver. Klageren skulle altså jobbe 37,5 timer per uke. I forbindelse med klagesaksbehandlingen innhentet UNE opplysninger fra Arbeidstaker- Arbeidsgiver registeret (AA-registeret) og fra Skatteetaten. Opplysningene viste at klageren hadde arbeidet for lite i samtlige måneder forrige tillatelsesperiode. Vilkåret om heltidsarbeid var altså ikke oppfylt i forrige tillatelsesperiode. UNE mente derfor det ikke var sannsynlighetsovervekt for at det fremlagte arbeidstilbudet i denne saken var reelt.
 
UNE mente at det verken forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som kunne gi grunnlag for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.
 
 

Var dette sammendraget nyttig?