Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Anmodningen ble tatt delvis til følge. Dissens.

Kvinne hadde hatt studietillatelse og et par andre tidsbegrensede tillatelser i Norge i flere år. Hun søkte beskyttelse da hun fikk avslag på sin siste søknad om en midlertidig tillatelse. Hun anførte at hun risikerte tvangsekteskap ved retur. Videre viste hun til at hun hadde utøvet regimekritisk politisk aktivitet mens hun var her og at hun vurderte å konvertere til baha`i, hvilket ville innebære myndighetsforfølgelse. UDI avslo søknaden. Etter avslaget meldte hun seg inn i baha`i-samfunnet og påbegynte en ny form for politisk aktivitet der hun knyttet seg sterkt opp mot en kjent opposisjonell iraner i Norge. UNE opprettholdt UDIs avslag. Etter UNEs avslag publiserte klageren på sin Facebook-side hvem hun hadde begynt et tett samarbeide med og hva arbeidet besto i.

Som følge av denne publiseringen, oppsto det tvil om hvilken risiko en retur ville kunne medføre. Nemnda delte seg ved vurderingen av om konverteringen til baha`i var reell. Mindretallet la til grunn at konverteringen var reell og at klageren med rette ville frykte forfølgelse i Iran som følge av dette, dvs. at vilkårene for asyl var oppfylt. Flertallet vurderte konverteringen i lys av hennes forhistorie. Med unntak av re-posting av andres innlegg på Facebook og deltakelse i en arbeidsgruppe/ utstilling i 2013, hadde klageren politiske aktivitet kun funnet sted enten rett ved utløpet av en tillatelse, mens hun ikke hadde tillatelse eller etter at hun hadde fått avslag på en søknad. Dette gjaldt også konverteringen. I tillegg opplyste hun at hun hadde unnlatt å fornye sitt pass som utløp rett før hun søkte asyl, da hun visste dette ville hindre utsending. Den aktiviteten som var bærende for tvilsrisikoen ble også påbegynt rundt UDIs avslagstidspunkt og ikke minst, hennes utlegg med beskrivelse av aktiviteten, ble gjort etter endelig avslag. Flertallet la til grunn at konverteringen ble foretatt med sikte på å forsøke å få et oppholdsgrunnlag, og ikke ut fra en reell religiøs oppfatning.

Det var tvil om hun risikerte forfølgelse ved retur som følge av at hun hadde knyttet seg opp til den aktuelle personen og derved ville bli tillagt denne personens politiske oppfatning. Flertallet fant tvilen måtte komme klageren til gode. Hun ble derfor ansett å fylle vilkårene for asyl etter loven § 28 første ledd bokstav a.

Flertallet mente imidlertid at det fremsto som mest sannsynlig at formålet med klagerens aktivitet i Norge i all hovedsak var å oppnå oppholdstillatelse, jf. loven § 28 fjerde ledd. Hun ble derfor unntatt fra retten til flyktningstatus. Flertallet vurderte om hun, som følge av at hun var vernet mot utsendelse, skulle gis tillatelse og om det i så fall skulle være etter loven § 74 eller § 38. Hun ble gitt tillatelse etter § 38. Oppgitt identitet ble ansett sannsynliggjort gjennom tidligere fremleggelse av gyldig pass.

Tillatelsen dannet ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familieinnvandring.