Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann. Klageren ankom Norge høsten 2016 og opplyst at han var 14 år gammel. Som grunnlag for søknaden om beskyttelse opplyste klageren at Taliban hadde planer om å tvangsrekruttere ham til en selvmordsaksjon. Ved retur til hjemstedet fryktet klageren at Taliban ville hevne seg på ham fordi han unndro rekruttering.

UNE kom, i likhet med UDI, til at klagerens oppgitte alder ikke kunne legges til grunn, og klagerens fødselsår ble endret til år 2000. Dette ble begrunnet i aldersundersøkelsen og vurderinger gjort av klageren under asylprosessen.

UNE la ikke til grunn klagerens forklaring for den rettslige vurderingen. Klagerens forklaring om at Taliban ville tvangsrekruttere ham til å gjennomføre en selvmordsaksjon var i strid med tilgjengelig landinformasjon. Det ble også vist til at klagerens forklaring på enkelte punkter var vag og selvmotsigende, og at klageren ga en skildring som var lite detaljert, og med en begrenset gjengivelse av egne tanker og følelser knyttet til de dramatiske hendelsene som fant sted. Heller ikke sikkerhetssituasjonen på klagerens hjemsted i Ghazni-provinsen ble ansett til hinder for retur. På denne bakgrunn var klageren ikke flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd.

UDI hadde innvilget klageren en begrenset oppholdstillatelse frem til fylte 18 år. På tidspunktet for UNEs vedtak var klageren fylt 18 år. Klageren ble ikke innvilget en tillatelse etter utlendingsloven § 38. Det var fremlagt dokumentasjon på at klageren hadde posttraumatisk stresslidelse, selvmordstanker og symptomer på angst og depresjon. Det ble vist til at terskelen for å innvilge en oppholdstillatelse på grunn av helseproblemer er svært høy, og at det ved psykiske helseproblemer må dreie seg om en alvorlig sinnslidelse som klageren ikke kan få behandling for i hjemlandet.