Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Anmodningen ble tatt til følge. Enstemmig.

Kvinne søkte beskyttelse i 2009. Hun fremla ikke pass, men nasjonalt ID-kort. Klageren opplyste at hun fryktet innkalling til nasjonaltjeneste, samt å bli tvangsbortgiftet. Søknaden ble endelig avslått i 2011, idet anført statsborgerskap ikke ble lagt til grunn. Vedtaket ble opprettholdt i fire beslutninger. Klageren fremla deretter pass utstedt via den eritreiske ambassaden i Stockholm. I stevning til retten ble det anført at UNE hadde anvendt et for høyt beviskrav, og at det forelå risiko for tvangsekteskap, fengsling ved retur pga. ulovlig utreise og asylsøknad, tvangsrekruttering til militærtjeneste, samt risiko pga. politisk opposisjonell aktivitet i Norge. UNE besluttet å ta saken opp til ny vurdering igjen.

Nemnda bemerket at det faktum at det fremlegges pass først etter mange år i Norge, i utgangspunktet kan indikere at man ikke har vært borger av vedkommende land fra før av. Til tross for enkelte svakheter i forklaringen, kom nemnda etter en helhetlig vurdering til at identiteten var sannsynliggjort, herunder at det var sannsynliggjort at klageren var eritreisk borger, og dette også før passutstedelsen. Det ble bl.a. lagt vekt på hvordan klageren fremstod i nemndmøtet, vitneforklaringer, bilder, samt at det ikke var noen klar motstrid med landinformasjon. Under henvisning til konkrete forhold, la ikke nemnda til grunn at klageren risikerte å bli tvangsbortgiftet. Nemnda stilte spørsmål ved deler av forklaringen i tilknytning til bl.a. utreisen. Det ble funnet troverdig at klageren i Norge hadde hatt en viss politisk aktivitet. Nemnda mente det var lite sannsynlig at klageren ville bli innkalt til nasjonaltjeneste ved retur. Klagerens politiske aktivitet synes å være på et relativt lavt nivå, og nemnda betvilte at denne i seg selv ville gjøre at hun ville bli oppfattet som en trussel av eritreiske myndigheter. Under tvil kom nemnda til at aktiviteten, klagerens etniske tilhørighet, hennes kontakt med personer som syntes å være relativt aktive og profilerte for vedkommende opposisjonsparti, samt at hun selv var opplyst å komme fra en prominent familie med enkelte kjente og politisk aktive personer, samlet sett kunne medføre risiko for forfølgelse på bakgrunn av (tillagt) politisk oppfatning. Tvilen kom klageren til gode. Nemnda fant ikke grunnlag for å unnta klageren fra hovedregelen om flyktningstatus også ved subjektiv sur place. Det ble ikke ansett aktuelt med internflukt.

Oppgitt identitet ble ansett sannsynliggjort.