Sammendrag: Utvisning

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Klagen ikke tatt til følge. Enstemmig.

Saken gjelder en mann på 26 år med oppholdstillatelse fra 2003.

Klageren var 12 år da han kom til Norge sammen med faren og flere familiemedlemmer. Han fikk permanent oppholdstillatelse i 2007, og har bodd i Norge i 14 år, hvorav 13 med tillatelse. Han ble dømt i 2014 til fengsel i 45 dager for to overtredelser av strl § 228, første ledd. I 2015 vedtok han forelegg på kr 6000 for overtredelse av strl § 162 og i 2016 ble han dømt til fengsel i ett år og fire måneder for overtredelse av strl § 268, § 228 og § 229. Han ble utvist med innreiseforbud i 5 år.

Nemnda bemerket at de grunnleggende vilkårene for å utvise klageren er oppfylt. Nemnda mener at klagerens handlinger er så alvorlige, gjentatte lovbrudd og til dels av alvorlig karakter, med både vold og narkotika, at det taler for å utvise ham. Nemnda legger til grunn at klageren har en sterkere tilknytning til Norge enn til hjemlandet. I Norge har han faren og deler av storfamilien. Det er et viktig hensyn at han kom til Norge i ung alder, som 12-åring, og har oppholdt seg her sammenhengende etter det. Han har imidlertid ikke stiftet egen familie og har ikke ektefelle eller barn. Det er uklart om han har familiemedlemmer eller nettverk i hjemlandet. Det er imidlertid lite som tilsier at han ikke har kjennskap til hjemlandets språk og kultur og nemnda mener at klageren kan etablere seg i hjemlandet. Det vises til at han er en ung mann uten helseproblemer og har arbeidserfaring. Utvisning framstår etter dette ikke som uforholdsmessig.

Nemnda har etter en samlet vurdering kommet til at innreiseforbudet på 5 år opprettholdes, og at UDI har tatt tilstrekkelig hensyn til klagerens lange oppholdstid og at han kom i ung alder, ved ikke å gjøre det varig.