Rapporten gir et godt grunnlag for å vurdere endringer i praksis og regelverk knyttet til barns rett til å bli hørt.
I rapporten fra Fafo lansert 1. september ble det lagt frem flere anbefalinger om hvordan UDI og UNE i større grad kan gå frem for å høre berørte barn i utvisningssaker. Det ble også vurdert behovet for eventuelle regelverksendringer. Du kan lese hele rapporten fra Fafo her.
Selv om vi mener at rapporten gir et godt utgangspunkt for å vurdere endringer i praksis og regelverk, er vi ikke enig i rapportens konklusjoner på alle punkter. I UNE er vi opptatt av å ha korrekt saksbehandling etter de reglene som gjelder, og å ivareta rettsikkerheten til klagerne og berørte barn. Vi skal sørge for at alle som har en rettighet under saksbehandlingen får denne retten oppfylt. Det gjelder også barns rett til å bli hørt i saker som angår dem.
Muntlig og direkte høring av barn
Fafo anbefaler blant annet å gå bort fra skriftlighet som et utgangspunkt for UDIs og UNEs saksbehandling. De mener at alle berørte barn som ønsker å uttale seg direkte og muntlig, skal få mulighet til det. Vi er ikke enig i at barnekonvensjonens artikkel 12 må forstås som en rett til å uttale seg muntlig og direkte hvis barnet har et ønske om det, slik Fafo tar til orde for.
Vi mener at muntlig og direkte høring av barn er en anbefaling heller enn en rettslig forpliktelse. For oss er det viktig at høringsformen vurderes konkret i hver enkelt sak. I denne vurderingen må vi se på om barnet har uttalt seg eller blitt hørt i UDI eller overfor UNE tidligere, hva som fremkom der, og om situasjonen har endret seg. Vi vil normalt legge til rette for muntlig og direkte høring i en sak som skal avgjøres av en nemnd når barnet ønsker dette og barnets beste står sentralt i saken. I alle andre saker er skriftlig saksbehandling utgangspunktet.
Siden muntlig og direkte høring krever mer ressurser enn skriftlig og indirekte høring, mener vi det vil være et lovgiverspørsmål om alle barn som ønsker det, skal bli hørt muntlig i UNEs saksbehandling.