En ny praksisbeskrivelse tegner et bilde av innholdet i beskyttelsessaker fra Somalia og vurderingene UNE gjør.
Beskrivelsen baserer seg på Somalia-saker på tvers av ulike saksporteføljer som asyl, utvisning og tilbakekall av oppholdstillatelse. Spørsmål om beskyttelse kan nemlig også dukke opp i andre sakstyper enn asyl.
UNEs praksis viser at ingen grupper i Somalia regnes som så utsatt at det gir en generell rett til beskyttelse, og det er heller ingen områder hvor sikkerhetssituasjonen er så utrygg at alle fra området har krav på beskyttelse. Frykt for al-Shabaab er blant de vanligste årsakene til at somaliere får beskyttelse.
Les hele praksisbeskrivelsen her.
Beskyttelse etter § 28
Beskyttelse reguleres av utlendingsloven § 28. For å få beskyttelse må den det gjelder enten ha en «velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning», eller stå i «reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.»
Frykt for al-Shabaab er vanlig
Den militante organisasjonen al-Shabaab er en maktfaktor i Somalia og har tidvis kontrollert viktige områder. Somaliere som søker beskyttelse i Norge, kan for eksempel frykte tvangsekteskap eller tvangsrekruttering til organisasjonen. De kan også ha jobbet som journalister eller vært ansatte i ikke-statlige organisasjoner.
Ikke alle som kommer fra et al-Shabaab-kontrollert område har krav på beskyttelse. Men de som returneres dit må ikke ha noe uoppgjort med organisasjonen, og de må ha erfaring med å leve under styresettet deres.
Mer ustabilt i sør enn i nord
Med Nord-Somalia mener vi Puntland og Somaliland, mens Sør-Somalia er definert som området sør for byen Galcayo i Mudug i Sentral-Somalia.
I nord har situasjonen vært relativt stabil og fredelig over tid. Derfor har det ikke på noe tidspunkt vært grunnlag for å gi personer fra Nord-Somalia beskyttelse på grunn av den generelle sikkerhetssituasjonen. I sør har det vært større grad av konflikter og ustabilitet.
Samtidig har sammenstøtene i sør vært konsentrert rundt enkelte områder, særlig hovedstaden Mogadishu. I 2010 mente en stornemnd i UNE at situasjonen var så alvorlig at den alminnelige innbygger i byen risikerte overgrep. Dermed var det å komme fra Mogadishu nok til å få beskyttelse i Norge.
I løpet av 2011 og 2012 trakk al-Shabaab seg ut av hovedstaden, og den somaliske regjeringen tok igjen kontroll med hjelp fra styrkene til Den Afrikanske Union. Med dette bakteppet mente en ny stornemnd i UNE i 2012 at det generelle beskyttelsesbehovet for Mogadishu ikke lenger gjaldt, og dette er fremdeles gjeldende praksis.
Stornemndavgjørelsene er tilgjengelig i anonymisert form her.
Internflukt og klantilhørighet
Internflukt betyr at personen det gjelder må reise tilbake til et annet område i hjemlandet enn der han eller hun er fra, fordi hjemområdet regnes som utrygt.
FNs høykommisær for flyktninger mener man bør være forsiktig med å henvise til internfukt i Sør-Somalia, fordi al-Shabaab har mulighet til å slå til innenfor et stort geografisk område. UNEs praksis tilsier også at personen som skal returnere må ha et nettverk i området, og i så måte er klantilhørighet viktig.
Det er personen saken gjelder som har ansvaret for å sannsynliggjøre at han eller hun tilhører en bestemt klan. I sakene hvor klantilhørigheten er tilstrekkelig sannsynliggjort, har UNE henvist til internflukt i klanens tradisjonelle hjemområde.
Hvis klantilhørighet derimot ikke er sannsynliggjort, har UNE henvist til internflukt uten å spesifisere område. Etter en dom i Borgarting lagmannsrett i 2014 (lovdata.no) har denne praksisen imidlertid blitt nyansert. Internflukt i Somalia uten at område er spesifisert forutsetter nå en grundig drøfting av personens individuelle forutsetninger for trygg retur.