By Ketil Larsen, assisterende direktør, Utlendingsnemnda (UNE)
Antall omgjøringer av våre egne vedtak viser at Utlendingsnemnda er mer opptatt av klagernes rettssikkerhet enn Aftenbladets Torunn Egge Roux later til å tro.
Torunn Egge Roux avlegger Utlendingsnemnda (UNE) en visitt i sin kommentar 24. august under tittelen «Naboprat på Jæren kan bli en het politisk potet».
Jeg skal la utlegningene om en bestemt utlendingssak ligge; den har UNE kommentert tidligere. Hennes beskrivelse av den generelle rettssikkerheten i utlendingssaker er imidlertid så upresis at den fortjener en respons.
Et flertall får opphold
Klagernes rettssikkerhet har førsteprioritet for UNE. Det viktigste er å unngå at noen må returnere til forfølgelse. Et bærende prinsipp er da at tvil skal komme klagerne til gode, og at det er bedre å gi en tillatelse for mye enn det motsatte. De fleste asylsøkere får oppholdstillatelse i Norge, enten av førsteinstansen Utlendingsdirektoratet ( UDI) eller klageinstansen UNE.
De fleste sakene som omtales i mediene, tilhører et mindretall hvor verken UDI eller UNE har funnet noe beskyttelsesbehov.
Ifølge Egge Roux er utgangspunktet at alle saker i UNE skal avgjøres i nemndmøte med fremmøte av klageren, mens nesten alle klagesaker isteden avgjøres av en nemndleder, basert på samme informasjon som gjaldt da UDI traff sitt vedtak.
Tre punkter
For det første: Avgjørelsesformene i UNE er regulert i lov og forskrift. Saker som reiser tvilsspørsmål av betydning for utfallet, avgjøres i nemndmøte, og i asylsaker er hovedregelen at klageren da møter personlig. Men saker uten slike tvilsspørsmål kan avgjøres uten bruk av nemndmøte. Dette handler om innholdet i sakene, ikke om antall.
For det andre: Alle saker, også de som avgjøres av en nemndleder, forberedes av UNEs eget sekretariat. Våre saksbehandlere er da ikke bundet av vurderinger som tidligere er gjort i UDI.
For det tredje: Selv om UNE har tilgang på saksdokumentene fra UDI, kommer det ofte ytterligere informasjon etterpå. Det kan være nye argumenter, nye helseattester, oppdatert landinformasjon eller noe annet. I asylsaker har alle klagere rett til fri advokatbistand, og klagerne kan alltid fremme sine innvendinger mot UDIs vedtak gjennom den skriftlige klagen. UNE følger kontradiksjonsprinsippet i forvaltningsretten også når saksbehandlingen er skriftlig. Klagerne får mulighet til å kommentere nye saksspesifikke opplysninger av betydning for utfallet før vedtak treffes.
Misvisende tall
Det stemmer at UNE ikke alltid får medhold når saker prøves i retten. Tallene Egge Roux refererer fra Advokatforeningens nå avsluttede aksjons- og prosedyreprosjekt gir likevel et misvisende bilde. Fra 2007 til første halvår 2014, i perioden for prosjektet, fikk UNE medhold i cirka 75 prosent av alle rettskraftige dommer. Det samme gjaldt i 2015.
Aksjons- og prosedyregruppa gjennomgikk 1755 UNE-vedtak, hvorav de i en sjuårsperiode fulgte opp 74 saker. Ett av kriteriene for utvelgelsen var at de selv mente å ha en rimelig utsikt til å vinne fram, så de 74 sakene var ikke særlig representative. Av de 74 sakene fikk gruppa domstolenes medhold i 13-14 saker. UNE selv omgjorde 23 av de 74 uten domstolsbehandling.
God illustrasjon
Det skjer ofte at UNE omgjør egne vedtak. Fra 2007 til 2014 skjedde det i over 4000 tilfeller, oftest som følge av ny informasjon innkommet etter tidligere vedtak. Muligheten til å fremme omgjøringsanmodning med ny informasjon er en del av rettssikkerheten i utlendingssaker, og antall omgjøringer av våre egne vedtak kan tjene som illustrasjon på at UNE er mer opptatt av klagernes rettssikkerhet enn Egge Roux later til å tro.
Debattinnlegg av asisterende dir. Ketil Larsen først publisert i Stavanger Aftenblad, 26.08.2016