Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren søkte om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag og forklarte at hun hadde blitt mishandlet i samlivet med sin tidligere ektefelle.

Klageren har tidligere hatt flere besøksvisum til Norge. Hun har også hatt oppholdstillatelse for å inngå ekteskap i Norge, men deler av denne tillatelsen ble tilbakekalt fordi vilkårene ikke var oppfylt i hele tillatelsesperioden. Klageren ble deretter innvilget nytt besøksvisum. Under dette oppholdet søkte hun og fikk innvilget oppholdstillatelse med ektefelle i Norge.

Syv måneder etter klageren fikk innvilget oppholdstillatelse for familieinnvandring søkte hun om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag fordi hun hadde blitt mishandlet i samlivet.

Klageren ble i forbindelse med søknaden intervjuet. Hun forklarte at hun hadde blitt kjent med ektefellen på internett. Etter cirka fem måneders bekjentskap kom hun til Norge for å treffe ektefellen. Hun flyttet da inn hos han og de giftet seg to måneder senere. De hadde det fint til å begynne med, men problemene startet etter at ektefellen ble operert. Han brukte sterke medisiner, og klageren tror at dette påvirket psyken hans. Hun forklarte også at problemene startet fordi ektefelle søkte om separasjon og hun ikke kunne fortsette å bo sammen med han eller søke om fornyelse av oppholdstillatelsen sin. Klageren opplyste også at ektefellen aldri hadde vært fornøyd med henne og klaget over tingene hun gjorde, som matlaging og renhold. Han ignorerte hennes behov for nærhet og hjalp henne ikke med å komme til lege eller psykolog når hun hadde behov for dette. Han var også sjalu og likte ikke at hun gjorde ting på egenhånd. Han ga henne heller aldri penger og hun måtte be om alt det nødvendige. Hun opplyste også at hun ble utsatt for psykisk terror og at hun hadde blitt slått ved to anledninger.

UDI mente at klageren ikke hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet, og avslo søknaden. UDI mente heller ikke at samlivsbruddet ville gi klageren urimelige vanskeligheter ved retur til hjemlandet.

Vedtaket ble påklaget. De anførte at forholdene klageren hadde blitt utsatt for ikke kunne bagatelliseres som ordinære ekteskapelige problemer. Klageren hadde også på fått sterkt redusert livskvalitet på grunn av handlingene hun hadde vært utsatt for.

UDI vurderte opplysningen i klagen, men mente det ikke var grunnlag for å endre vedtaket.

UNEs vurdering

Klageren har ikke blitt mishandlet

En utlending som har hatt oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefelle, kan ha rett til oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag etter at samlivet er opphørt. Det må da være grunn til å tro at hun har blitt mishandlet. Det vil si at klageren må ha gitt en troverdig forklaring på hva hun har vært utsatt for.

UNE tok i sin vurdering utgangspunkt i klagerens forklaring. For å vurdere om det foreligger mishandling i lovens forstand må UNE vurdere hendelsenes karakter og alvorlighetsgrad, omstendighetene rundt hendelsene og om det er snakk om enkeltstående episoder eller en del av et handlingsmønster. Det er i tillegg et krav om at klageren har fått redusert livskvalitet på grunn av hendelsene. Generell misnøye i ekteskapet, uoverensstemmelser eller forskjellige oppfatninger om roller i samlivet er i seg selv ikke nok til å si at klageren har vært mishandlet.

UNE så hen til opplysningene fra klageren om at hun hadde blitt utsatt for psykisk mishandling fra sin tidligere ektefelle, at han ofte var sint, sjalu, hensynsløs og at han ofte klaget og uttrykte misnøye overfor henne. UNE så også hen til to tilfeller der klageren ble utsatt for fysisk vold. Den første hendelsen skjedde cirka fem måneder etter de giftet seg. Klageren fikk en rift i leppa da den tidligere ektefellen dro av henne dyna da hun var syk. Andre hendelse skjedde noen uker etter at den tidligere ektefellen hadde søkt om separasjon. Klageren ble oppsøkt av to av vennene hans som ba henne om å gi fra seg nøkkelen til boligen. Den ene vennen skal på et senere tidspunkt ha slått med flate hender mot klagerens hode.

Ut fra de beskrevne forholds alvor, omfang og omstendighetene for øvrig i saken, mente UNE at den tidligere ektefellens handlinger ikke var av et slikt alvor og omfang at det ble ansett som mishandling i utlendingslovens betydning av ordet. UNE mente det klageren hadde beskrevet, fremsto hovedsakelig som et konfliktfylt ekteskap preget av uoverensstemmelser, ulike forventninger til parforholdet og at ekteskapet ikke utviklet seg slik noen av ektefellene hadde sett for seg. UNE tvilte ikke på at klageren har følt seg krenket av sin ektefelle og at samlivet var svært belastende for klageren, men det var ikke avgjørende. Krenkelsen må være av en slik art, grovhet eller varighet at det i utlendingslovens forstand kan beskrives som mishandling. Det var ikke tilfellet i denne saken. UNE viste også i likhet med UDI til at den ene voldshendelsen fant sted etter at den tidligere ektefellen hadde flyttet ut av deres felles bolig og uten at han selv var tilstede. Hendelsen ble derfor ansett å ha skjedd etter samlivet var avsluttet.

Samlivsbruddet vil ikke gi klageren urimelige vanskeligheter ved retur til hjemlandet

En utlending som har hatt oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefelle, kan ha rett til ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag etter at samlivet er opphørt. Det må da være mest sannsynlig at hun, på grunn av samlivsbruddet, vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet. Vanskelighetene må skyldes de sosiale og kulturelle forholdene der.

Klageren mente det vill være vanskelig for henne å returnere til hjemlandet. Hun ville ikke kunne gifte seg på nytt, fordi det ikke var nok menn i Russland. Mange menn er sendt til krigen og mange dør på grunn av rusmisbruk. Hun opplyste også at hun har Ukrainsk opprinnelse, og derfor ofte blir utsatt for diskriminering i Russland. Det ville også være vanskelig for henne å få arbeid fordi arbeidsledigheten er høy. Hennes mor er død og hun har ingen andre å reise tilbake til i hjemlandet.

UNE mente ikke at samlivsbruddet ville gi klageren urimelige vanskeligheter ved retur til hjemlandet. UNE viste til informasjon fra Utlendingsforvaltningens enhet for landinformasjon der det fremgår at det russiske lovverket gir kvinner og menn samme rett til skilsmisse. Kvinner i Russland er også generelt godt integrert i arbeidsmarkedet, og kvinner har flere faglærte stillinger enn menn. UNE mente de vanskelighetene klageren ville møte, ikke skyldes hennes situasjon som skilt, og vilkårene for ny oppholdstillatelse var derfor ikke oppfylt.

UNE mente heller ikke det var sterke menneskelige hensyn eller at klageren hadde en særlig tilknytning til Norge som tilsa at hun fikk oppholdstillatelse. UNE så hen til at klageren jevnlig hadde besøkt Norge siden midten av nittitallet. Hun hadde også hatt oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse i to perioder, tilsammen et år og to måneder. UNE viste til at en utlending normalt må ha oppholdt seg i Norge med en tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse i minst åtte til ti år for å oppfylle vilkåret om særlig tilknytning.

UNE mente heller ikke klageren var vernet mot retur til Russland. UNE viste til at det ikke var informasjon om den generelle situasjonen i Russland som tilsa at klageren var vernet mot retur. Klageren hadde heller ikke gitt opplysninger om sin individuelle situasjon som var av en slik grad at de tilsa at det var farlig for henne å reise tilbake. Hun sto heller ikke i fare for å bli sendt videre til et område hvor det ville være reell fare for å bli utsatt for alvorlige overgrep.

Konklusjon

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag i Norge.