Sammendrag: Familie
Klageren ankom Norge på visum med varighet i 90 dager. Kort tid før utløpet av visumperioden søkte hun oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin voksne datter, som er norsk statsborger opprinnelig fra Gambia. UDI avslo søknaden fordi den ikke kunne fremmes fra Norge. UNE opprettholdt UDIs avslag.
Bakgrunn
Klageren søkte om familieinnvandring med sin datter, som opprinnelig er fra Gambia men nå er norsk statsborger. I klagen på UDIs avslag ble det anført at klageren er en 69 år gammel kvinne som er uten støttenettverk eller pårørende i Gambia. Hun vil få en ensom og utrygg tilværelse der om hun må returnere, og har ingen bolig eller familie der. En retur ville også være helsemessig utfordrende og umulig å håndtere uten støtte.
UNEs vurdering
UNE kom til at klageren ikke fyller de vilkårene som er stilt for å kunne søke om oppholdstillatelse i familieinnvandring fra Norge, da hun ikke tilhører noen av de gruppene hvor regelverket åpner for dette. UNE vurderte om det forelå sterke rimelighetsgrunner som likevel kunne tilsi at søknaden skulle tillates fremmet, og trakk frem opplysningene om alder, nettverk og helse som ble fremsatt i klagen. Her kom UNE til at klagerens helsesituasjon ikke er av et slikt alvor at det kan være tilstrekkelig, det må foreligge en akutt og livstruende lidelse. Det forelå ingen helsedokumentasjon som tilsa at det var tilfellet. Praktiske og økonomiske forhold kan heller ikke utgjøre sterke rimelighetsgrunner. UNE påpekte også at klageren klarte å reise til Norge. At klageren har familie i Norge er heller ikke en sterk nok grunn, det gjelder i mange saker og er etter fast praksis ikke tilstrekkelig.
Samlet sett kom UNE til at det ikke forelå sterke rimelighetsgrunner. Heller ikke var hun vernet mot retur etter utlendingsloven § 73.
Konklusjon
Klagen ble ikke tatt til følge.