Sammendrag: Tilbakekall
Klageren kom til Norge i familieinnvandring med sin far, som hadde gitt uriktige opplysninger om identitet. UDI tilbakekalte farens og klagerens tillatelser. UNE kom til at adgangen til å tilbakekalle ikke skulle benyttes, og viste blant annet til klagerens diagnoser og hjelpebehov, den lange saksbehandlingstiden og at UDI var kjent med at faren var registrert med andre identitetsopplysninger enn det som fremgikk av dokumentasjonen han hadde fremlagt.
Bakgrunn
Klageren fikk innvilget tillatelse i familieinnvandring med sin far, sammen med sin mor og sine søsken. Tillatelsen ble senere fornyet, og klageren søkte permanent oppholdstillatelse. Denne ble avslått da UDI tilbakekalte den midlertidige tillatelsen. Som grunnlag for tilbakekallet viste UDI til at faren hadde oppgitt uriktige opplysninger om sin identitet, herunder alder og fødested.
Vedtaket ble påklaget, og det ble blant annet anført at de uriktige opplysningene skyldtes tolkning, dialektutfordringer og kulturelle forhold. Det ble også vist til klagerens diagnose som utviklingshemmet og hennes pleie- og omsorgsbehov, som tilsa at tillatelsen ikke ble tilbakekalt.
UNEs vurdering
UNE viste til at tilbakekall kan skje dersom vilkårene er til stede. Det er derfor opp til utlendingsmyndighetene å vurdere om en tillatelse skal tilbakekalles. I denne saken mente UNE at det forelå flere momenter som tilsa at tillatelsen ikke skulle tilbakekalles.
For det første hadde faren lagt frem identitetsdokumenter med korrekte opplysninger før klageren fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse i familieinnvandring med ham. Tross denne uoverensstemmelsen mellom oppgitte opplysninger og det som fremgikk av dokumentene, ga UDI tillatelser til klageren og familien, og fornyet disse, under farens uriktige identitetsopplysninger. UNE viste her til tidligere kritikk mot utlendingsforvaltningen for manglende utredning av vesentlige opplysninger.
For det annet viste UNE til at det gikk 5 år fra UDI ba om en redegjørelse fra faren om de ulike opplysningene, til UDI purret, og ytterligere ett år før det ble sendt forhåndsvarsel om tilbakekall. Den samlede saksbehandlingstiden var over 9 år, og dette er uheldig.
UNE viste videre til at klageren har innrettet seg i god tro etter tillatelsen og kan ikke sies å ha utvist noe skyld i forbindelse med de uriktige opplysningene. UNE så også hen til helseutfordringene og at hun har behov for stabilitet i hverdagen.
Konklusjon
Adgangen til å tilbakekalle ble ikke benyttet, og klagerens tillatelse har derfor hele tiden vært gyldig.