Sammendrag: Reisedokumenter

Sakens bakgrunn

Klageren hadde tidligere søkt og fått beskyttelse i Norge. Han la ikke frem pass eller gyldig reisedokument da han søkte, og sa han ikke visste hvor tazkeraen (ID-kortet) hans var. UNE mente han ikke hadde sannsynliggjort sin identitet, men la til grunn at han var afghansk borger.

Klageren søkte om reisebevis for flyktninger, og la ved tazkera. Han forklarte at han hadde praktiske problemer i Norge som følge av manglende mulighet til å legitimere seg. UDI og mente klagerens identitet fortsatt ikke var sannsynliggjort, og avslo søknaden.

I klagen viste klageren til at han var flyktning, og ikke kunne skaffe afghansk pass fordi han ikke kunne kontakte myndighetene i hjemlandet. Senere skrev han brev til UNE og forklarte at han hadde vært hos den afghanske ambassaden i Oslo, men at de for tiden ikke ustedte pass. Ambassaden bekreftet dette i et vedlagt brev.

UNEs vurdering

UNE viste til at en utlending som har oppholdstillatelse som flyktning har rett til reisebevis dersom det ikke er særlige grunner som taler mot det. Se utlendingsloven § 64 første ledd.

UNE mente det ikke var særlig grunn til å nekte klageren reisebevis. UNE viste til at klageren hadde lagt frem tazkera, samt en bekreftelse fra den afghanske ambassaden i Oslo om at de ikke kunne utstede pass grunnet tekniske problemer. Selv om afghanske ID-dokumenter har lav troverdighet, mente UNE at klageren hadde sannsynliggjort sin identitet. UNE påpekte at klageren hadde gitt en konsistent forklaring om sin identitet. Informasjonen i tazkeraen stred ikke mot opplysningene klageren tidligere hadde gitt til norske myndigheter.

Etter en helhetlig vurdering mente UNE at klagerens identitet var sannsynliggjort. Vilkårene for å nekte reisebevis var derfor ikke oppfylt, og klageren ble innvilget reisebevis for flyktninger