Last updated: 10/01/2023 10/01/2023

Sammendrag: Familie

To mindreårige søsken fikk ikke tillatelse til familieinnvandring med sin mor i Norge fordi hun ikke oppfylte kravet til sikret underhold. Siden barna ble ansett å ha omsorgsperson i hjemlandet, mente UNE at det ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet.

Bakgrunn

To mindreårige søsken søkte familieinnvandring med moren som er bosatt i Norge. Det var opplyst at barna bodde med en venninne av moren fordi faren ikke lenger ville passe på dem. UDI avslo søknaden fordi kravet til underhold ikke var oppfylt. UDI mente at det ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd bokstav e, fordi barna har omsorgsperson i hjemlandet. UDI siterte fra departementets instruks GHI-08/2011 om tolkningen av hvem som regnes som «omsorgsperson»: «En forelder med del i foreldreansvar kan alltid være aktuell som omsorgsperson, uavhengig av tidligere kontakt mellom forelderen og barnet. I hovedsak er det disse personene som vil være omfattet av begrepet «omsorgspersoner» i bestemmelsen.»

UNEs vurdering

UNE påpekte at hverken kravet til tidligere inntekt eller fremtidig inntekt var oppfylt. UNE mente at det heller ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet i denne saken, siden barnas far må regnes som deres omsorgsperson. UNE la til grunn at faren har del i foreldreansvaret, og at barna etter det opplyste har bodd sammen med ham siden moren forlot hjemlandet og frem til høsten 2020. UNE kunne ikke uten videre legge vekt på opplysningene om at faren ikke lenger ønsker å ha omsorg for barna, og at referansepersonen (moren) har hørt at han slår barna og ikke behandler dem bra. UNE bemerket at det ville gjøre det lett å misbruke ordningen med unntak fra underholdskravet om slike opplysninger skulle være avgjørende. Opplysninger om et barns omsorgssituasjon i utlandet vil være svært vanskelig og ressurskrevende å kontrollere.

UNE mente videre at det heller ikke var «særlig sterke menneskelige hensyn» i saken som tilsier at det gjøres unntak etter forskriften § 10-11.

Barn har som hovedregel rett til å bli hørt i saker som berører dem. Barna hadde ikke fått tilbud om samtale i denne saken. UNE mente at barnas rett til å bli hørt hadde blitt tilstrekkelig ivaretatt ved opplysningene gitt i forbindelse med saken.

UNE opprettholdt UDIs avslag.

Var dette sammendraget nyttig?