Last updated: 12/01/2023 12/01/2023

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Klageren fikk midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av engangsløsningen for utlendinger med mer enn 16 års oppholdstid i Norge.

Bakgrunn

Klageren hadde for flere år siden fått endelig avslag på sin søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag. Han ba nå UNE om å omgjøre avgjørelsen, og viste til den midlertidige engangsløsningen for lengeværende voksne i utlendingsforskriften § 8-14. Han påpekte at hans alder og oppholdstid til sammen var over 70 år.
 
UNE ba politiet om en vandelskontroll av klageren, og politiet hadde ingenting å bemerke.
 

UNEs vurdering

UNE vurderte først klagerens identitet. UNE mente at hans identitet ikke var sannsynliggjort, men tok utgangspunkt i at han var etiopisk borger. UNE viste til at klageren ikke hadde levert noen dokumentasjon på sin identitet.
 
UNE viste så til vilkårene i engangsløsningen, som kan danne grunnlag for opphold på humanitært grunnlag. Se utlendingsloven § 38 og utlendingsforskriften § 8-14. For å få opphold etter engangsløsningen, må utlendingen ha søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, bodd her i minst 16 år innen 01.10.2021, ha en samlet alder og botid i Norge på 65 år eller mer innen samme dato, og dessuten bodd i Norge 01.01.2019.
 
UNEs vurdering var at alle fire vilkår var oppfylt, og at klageren dermed kunne innvilges en midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.
 
For å få opphold etter denne bestemmelsen må klageren som hovedregel ha dokumentert sin identitet. Se utlendingsforskriften § 8-12. UNE mente at det var mulig for klageren å fremskaffe slik dokumentasjon, og han fikk derfor ikke unntak fra kravet om dokumentert identitet. UNE innvilget ham en midlertidig oppholdstillatelse, men tillatelsen var begrenset og dannet ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familieinnvandring. Begrensningene kan imidlertid oppheves ved at klageren legger frem dokumentasjon på sin identitet.
 

Var dette sammendraget nyttig?