Last updated: 01/06/2022 01/06/2022

Sammendrag: Reisedokumenter

Klageren søkte om fornyelse av reisedokument. UDI avslo fordi de mente at klageren ikke fylte de alminnelige vilkårene for å få utlendingspass og at det heller ikke forelå særlige grunner etter utlendingsforskriften.

Bakgrunn

Etter å ha fått avslag på søknad om beskyttelse i Norge, fikk klageren en midlertidig oppholdstillatelse her. Denne var begrenset på grunn av tvil om hennes identitet. Hun søkte beskyttelse som eritreisk borger, men oppga senere at hun var fra Etiopia. UDI innvilget et utlendingspass gyldig for én enkeltreise for å reise til Etiopias ambassade i Stockholm for å skaffe pass. Dette gjentok seg noen år senere.
 
Nå søkte klageren om fornyelse av det siste reisedokumentet. UDI avslo fordi de mente at klageren ikke fylte de alminnelige vilkårene for å få utlendingspass og at det heller ikke forelå særlige grunner etter utlendingsforskriften. UDI viste til at klageren ikke hadde fremlagt dokumentasjon på at hun hadde søkt om reisedokument fra hjemlandets myndigheter og fått avslag på en slik søknad. UDI viste videre til at det ikke er nødvendig med personlig fremmøte ved ambassaden verken for å søke om pass eller fornye det. Dette kunne gjøres digitalt fra Norge.
 
Klageren påpekte at det var veldig vanskelig for henne å søke digitalt, grunnet manglende datakunnskaper.
 

UNEs vurdering

UNE viste til at utlendingspass gis til en utlending som har fått oppholdstillatelse etter å ha søkt om beskyttelse men uten å ha fått status som flyktning, hvis forholdene til myndighetene i hjemlandet tilsier det, og forutsatt at det ikke er særlige grunner som taler imot. Se utlendingsloven § 64 annet ledd, og utlendingsforskriften § 12-5 første ledd.
 
UNE mente at klagerens forhold til myndighetene ikke var slik at hun måtte få norsk utlendingspass. Hun hadde fått oppholdstillatelse i Norge på grunn av sterke menneskelige hensyn, ikke fordi hun var forfulgt av myndighetene i hjemlandet. UNE mente derfor at klageren kunne ta kontakt med hjemlandets myndigheter og be om å få pass.
 
Utlendingspass kan også gis i andre tilfeller, se utlendingsforskriften § 12-5. Det var imidlertid ikke aktuelt i denne saken, mente UNE. Klageren hadde ikke dokumentert at hun forgjeves hadde søkt om hjemlandets pass. Det var heller ingen "særlige grunner" til å innvilge utlendingspass. UNE viste til at klageren ikke trengte utlendingspass for enkeltreise for å søke om pass. UNE viste til landinformasjon om at det ikke var nødvendig med personlig fremmøte verken for å søke om pass eller fornye det, men at dette kunne gjøres digitalt.  UNE mente at klagerens manglende datakunnskap ikke var en "særlig grunn" eller en helt spesiell omstendighet som tilsa at det likevel skulle gis utlendingspass for enkeltreise. UNE oppfordret klageren til å søke hjemlandets pass fra Norge.
 

Var dette sammendraget nyttig?