Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Sakens bakgrunn

Klageren kom fra Afghanistan og hadde fått en oppholdstillatelse fordi det forelå sterke menneskelige hensyn i saken. Oppholdstillatelsen var begrenset fordi det var tvil om identiteten hans. Da han kom til Norge hadde han forklart at hans tazkera (afghansk ID-dokument) hadde gått tapt. Han hadde derfor ikke lagt frem noen dokumenter på identiteten sin. Han hadde også levd under et annet navn i et annet land før han kom til Norge.

UDI fornyet tillatelsen flere ganger, men begrenset tillatelsen fordi de mente at han fortsatt ikke hadde lagt frem god nok dokumentasjon som kunne sannsynliggjøre identiteten hans.  Etter hvert la han frem et afghansk pass og tazkera, men UDI mente begrensningene fortsatt ikke kunne oppheves.

UNEs vurdering

UNE vurderte først klagerens identitet og mente det var betydelig tvil rundt hva som var klagerens identitet.  UNE viste til at afghanske dokumenter generelt hadde lav notoritet (pålitelighet). Afghanske dokumenter var derfor ikke avgjørende i vurderingen av identiteten. Klageren hadde heller ikke forklart hvordan han hadde fått tak i ny tazkera. Han hadde heller ikke kommet med andre opplysninger om identiteten som UDI hadde bedt han om. Klageren hadde ikke gitt en god nok forklaring på hvorfor han ikke hadde lagt frem mer dokumentasjon på identiteten sin. Etter en samlet vurdering kom UNE derfor til at klagerens identitet ikke var sannsynliggjort.

UNE kunne ikke vurdere om det fortsatt forelå sterke menneskelige hensyn i saken ut i fra den dokumentasjonen som fantes. UNE kunne uansett ikke endre denne delen av UDIs vedtak til ugunst for klageren.