Last updated: 24/02/202024/02/2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Ung afghaner oppga å være enslig mindreårig og forfulgt på grunn av en privat konflikt. Han fikk ikke beskyttelse fordi han var voksen og det var ikke risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet. Forklaringen om manglende kontakt med familienettverk var ikke troverdig.

Bakgrunn

 
Klageren kom til Norge og oppga at han var mindreårig. Han sa at broren hadde vært i en ulykke hvor en gutt ble drept. Gutten var sønn av en mektig mann som arbeidet for myndighetene. Etter ulykken flyktet broren fra landet av frykt for represalier. Etter en stund forsvant klagerens andre bror som senere ble funnet død. Klagerens foreldre ble derfor nødt til å sende klageren også ut av landet. Ved retur frykter klageren å bli utsatt for hevndrap av den avdøde guttens far. Klageren forklarte at hans familie er svært liten, og at han ikke har hatt kontakt med dem etter at han kom til Norge.
 
UDI mente etter en samlet vurdering at klageren var 19 år. UDI mente at klageren ikke hadde sannsynliggjort sin egen rolle i konflikten. Etter pashtunwali-tradisjonen måtte konflikten anses avsluttet da klagerens bror ble drept som hevn for drapet av gutten. UDI påpekte også at klageren kunne fortelle påfallende lite om den mektige mannen han fryktet, og at forklaringen var lite detaljert.
 
UDI mente at det ikke var trygt for klageren å returnere til sitt hjemsted grunnet den generelle sikkerhetssituasjonen, men henviste klageren til internflukt.
 
I klageomgangen fastholdt klageren forklaring og at han var ung da ulykken skjedde og dermed ikke kunne forventes å forklare seg detaljert. Han fremla en tazkera og senere et afghansk pass, med to ulike fødselsår.
 

UNEs vurdering

 
UNE var enig med UDI og mente at klagerens oppgitte alder ikke var sannsynlig. UNE skrev at afghanske dokumenter generelt har lav pålitelighet (notoritet), selv om pass utstedt gjennom ambassaden i Oslo anses å være noe mer pålitelig. UNE mente det var sannsynlig at klageren er afghansk borger, men at passet alene ikke kunne sannsynliggjøre klagerens oppgitt identitet.
 
Hans forklaring om manglende nettverk lignet forklaringen i lignende saker, hvor unge afghanere sier at de er født inn i små familier og har ikke kontakt med noen i Afghanistan. Med bakgrunn i landinformasjon om afghanske familieforhold mente UNE at det ikke var troverdig at klageren kun har kjernefamilien i hjemlandet som han ikke har opprettholdt kontakt med.
 
Det var ikke var troverdig at guttens far skal ha oppsøkt klageren og ønsket ham drept som hevn for ulykken der sønnen døde. I følge landinformasjon om ulykker (uaktsomme drap) etter pashtunwali-tradisjonen utløses ikke krav om blodhevn, men annen kompensasjon. UNE mente at klageren ikke hadde sannsynliggjort at han utgjør et unntak fra dette. Klageren hadde også sagt at en jirga hadde slått fast at dødsfallet var en ulykke. Å drepe ham ville derfor være en overdreven reaksjon på hendelsen. Siden klageren var tenåring da ulykken skjedde mente UNE at han kunne forventes å forklare seg om en så avgjørende hendelse.
 
Klagerens hjemsted var trygt nok for retur dit. UNE hadde ikke samme vurdering av retur som UDI. UNE har en selvstendig rett og plikt til å vurdere og eventuelt overprøve alle sider av UDIs vedtak.
 

Var dette sammendraget nyttig?