Last updated: 15/07/2021 15/07/2021

Sammendrag: Reisedokumenter

Klageren fikk ikke utlendingspass fordi UNE mente hun kunne skaffe pass fra hjemlandet. Klageren hadde fått avslag på søknad om pass fra afghanske myndigheter fordi hun ikke fremla tazkera, et dokument som UNE mente var innenfor hennes kontroll å skaffe.

Bakgrunn

 
Klageren søkte om familieinnvandring med barn i Norge, og UDI innvilget oppholdstillatelse. Tillatelsen ble fornyet flere ganger. Etter noen år søkte hun om utlendingspass. Vedlagt søknaden var blant annet klagerens tidligere afghanske pass utstedt ved Afghanistans ambassade i Iran, fødselsattest, og et brev fra den afghanske ambassaden i Oslo som bekreftet at klageren hadde søkt om pass ved ambassaden samme dag. Ambassaden opplyste at klageren ikke oppfylte vilkårene for å få utstedt pass fordi hun ikke hadde fremlagt sin tazkera. I tillegg var det vedlagt et brev fra klageren der hun forklarte at hun ikke kunne skaffe tazkera fordi hun er kvinne og ikke har kontakt med mannlige familiemedlemmer i hjemlandet.
 
UDI avslo søknaden og viste blant annet til at en søker kan få utlendingspass dersom hun ikke kan få pass eller reisedokument fra sitt hjemland eller annet land. Søkeren må da dokumentere at hun har søkt om reisedokument fra hjemlandet, og at søknaden er avslått på grunn av forhold som ligger utenfor søkerens kontroll. Avslag på grunn av at søkeren ikke har fremlagt den dokumentasjonen som hjemlandets myndigheter krever før utstedelse av pass, eller at søknaden er mangelfullt utfylt, er forhold som ligger innenfor søkerens kontroll. UDI mente at det ikke var tilstrekkelig dokumentert at klageren ikke kunne fremskaffe afghansk pass gjennom den afghanske ambassaden i Oslo. Ambassaden er behjelpelig med å bistå i prosessen om å fremskaffe tazkera, og UDI viste til landinformasjon om fremskaffelse av "Tazkera in Absence".
 
Klageren klaget på avslaget og viste til at det må fremlegges en tazkera tilhørende en nær slektning i Afghanistan når man søker om egen tazkera. Hun fastholdt at hun ikke har kontakt med noen slektninger i hjemlandet lenger. Videre viste hun til vilkåret om at noen må representere henne i Afghanistan for å hente en tazkera til henne. Hun forklarte at hun ikke har familie eller bekjente der som kan ordne opp for henne.
 

UNEs vurdering

 
UNE mente at klagerens forhold til afghanske myndigheter ikke var slik at hun måtte få norsk utlendingspass. UNE påpekte at hun hadde fått oppholdstillatelse i Norge på bakgrunn av familieinnvandring, ikke fordi hun hadde et beskyttelsesbehov knyttet til hjemlandet og myndighetene der.
 
UNE kan også gi utlendingspass til en utlending som har oppholdstillatelse i Norge, men som ikke kan skaffe seg pass eller annet reisedokument fra sitt hjemland eller annet land, se utlendingsforskriften § 12-5 tredje ledd. UNE stiller strenge krav om at klageren dokumenterer at hun forgjeves har søkt om hjemlandets pass. Avslaget, eller mangel på svar, fra hjemlandets myndigheter må ikke skyldes forhold klageren selv har ansvar for.
 
I denne saken var UNE enig i UDIs vurdering om at klageren selv hadde ansvaret for at hun ikke fikk hjemlandets pass, og viste til UDIs vurdering. UNE viste også til oppdatert landinformasjon om "Tazkera in Absence". UNE fant det usannsynlig at klageren ikke hadde familie eller bekjente i Afghanistan som kunne bistå henne. UNE viste blant annet til at klageren har stort nettverk i Norge, og at det å miste all kontakt med sin familie er i en afghansk sammenheng svært uvanlig. Storfamilien spiller en nøkkelrolle i det afghanske samfunnet, og det å holde kontakt med nettverket sitt er svært viktig. UNE mente derfor at klageren ikke hadde sannsynliggjort at hun ikke kunne få utstedt pass fra hjemlandets myndigheter, og at dette skyldes forhold hun selv har ansvar for.
 
Utlendinger som ikke fyller vilkårene for å få utlendingspass, kan likevel få utlendingspass dersom det er «særlige grunner» til det, se utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd. Dette er et snevert unntak. UNE mente at det ikke var særlige grunner som tilsa at klageren likevel skulle få utlendingspass, og viste til at klageren ville ha mulighet til å få hjemlandets pass dersom hun fremla tazkera.

Var dette sammendraget nyttig?