Sammendrag: Familie
Klageren fikk ikke familieinnvandring med samboer i Norge fordi samboeren ikke oppfylte kravet til tidligere inntekt.
Bakgrunn
Vurdering og konklusjon
Da UNE fattet sitt vedtak hadde referansepersonen en godt betalt jobb og oppfylte kravet til fremtidig inntekt. UNE vurderte om referansepersonen åpenbart var i stand til å forsørge seg selv og klageren. Det kan gjøres unntak fra underholdkravet i tilfeller der det ikke er tvil om at kravet til selvforsørgelse åpenbart er oppfylt, så lende det ikke er andre hensyn som taler i mot å gjøre unntak. Bestemmelsen er ment å være en snever unntaksbestemmelse. Etter UNEs praksis er det ikke nok til å gjøre unntak at kravet til fremtidig inntekt er oppfylt. Det må som hovedregel foreligge noe annet i tillegg, enten formue eller skattefrie inntekter (f.eks. leieinntekter) eller lignende. Unntaket er beskrevet i rundskriv G-05/2016 der det står at det for eksempel kan gjøres unntak hvis referansepersonen har formue. Hvor stor formuen må være varierer, men hvis inntektskravet nesten er oppfylt, kreves lavere netto formue enn hvis inntekten er et godt stykke under inntektskravet.
UNE mente at det ikke var åpenbart at kravet til selvforsørgelse var oppfylt. At referansepersonen på tidspunktet for UNEs vedtak var ansatt i fast stilling med god inntekt var ikke alene nok til at det var åpenbart at kravet til selvforsørgelse var oppfylt. Referansepersonen var ved siste skatteoppgjør registrert med negativ netto formue, og var registrert med lave inntekter de tidligere skatteoppgjørene.
Det var heller ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn eller på grunn av klagerens tilknytning til Norge. Det var ikke opplysninger i saken som tilsa at det er varige hindre for at familieinnvandring kan skje i fremtiden, blant annet fordi det ikke vil være umulig å oppfylle underholdskravet. Partene kunne også leve sammen i klagerens hjemland. Klagerens oppholdstid med tillatelse i Norge var ikke lang nok til at den etter praksis alene kunne gi tillatelse i Norge. Klagerens tidligere tillatelser dannet heller ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse og UNE mente at klageren hadde en sterkere tilknytning til hjemlandet.