Last updated: 19/01/2020 19/01/2020

Sammendrag: Utvisning

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble tatt til følge. Enstemmig.

Kvinne ble utvist for to år av UDI pga. Hun var straffedømt i Norge på bakgrunn av at hun hadde utøvet vold mot noen av barna sine. Ett barn var nå tilbake i hjemlandet, men et annet var fortsatt i Norge, og ville måtte følge med mor tilbake til hjemlandet hvis utvisningen ble opprettholdt. Disse barna hadde aldri hatt kontakt med sin far, og klageren hadde foreldreansvaret alene. Klageren hadde i tillegg et lite barn med sin fraseparerte norske mann. Foreldrene hadde delt foreldreansvar for dette barnet, mor var primæromsorgsperson og far hadde samværsavtale med «vanlig samvær». Barna hadde vært i fosterhjem i forbindelse med varetektsfengsling av foreldrene. Faren nektet å la barnet følge med klageren til hennes hjemland. Han hadde samtidig dårlig omsorgsevne, og han ville ikke ta omsorgen for barnet om klageren dro. Barnevernet var inne i saken med hjelpetiltak hos mor, samt samtaler med eldste herværende barn. Barnevernet vitnet i nemndmøtet, og bekreftet at de uansett kom til å gå inn med tiltak hos far, og at det kunne være snakk om omsorgsovertagelse hvis mor dro. Mor hadde psykiske problemer og hadde vært psykisk syk da volden skjedde. Hun fikk nå hjelp og behandling og hadde endret adferd og var nå en god omsorgsperson. Det var likevel bekymring rundt hennes omsorgsevne ved retur til hjemlandet, da hun fortsatt var avhengig av veiledning, medisiner og psykolog. Barna var ellers svært nært knyttet til hverandre, og den eldste hadde tatt ansvaret for den yngste når de var hos far. Den eldste var også knyttet til stefaren, som hadde vært en farsfigur for den eldste fra småbarnsalderen av. Eldste herværende barn ble hørt i nemndmøtet.

Nemnda bemerket blant annet at det var snakk om meget alvorlige forhold og tunge allmennpreventive hensyn. Utvisning var ikke uforholdsmessig overfor klageren. Nemnda kom imidlertid til at det var til begge barnas beste at mor fikk være i Norge. Barna, som allerede hadde opplevd mye ustabilitet i livet, ville ellers bli utsatt for uvanlig store belastninger ved en utvisning av mor. Utvisning kunne få alvorlige konsekvenser for barnas omsorgssituasjon og psykiske helse, og ble etter en konkret vurdering ansett uforholdsmessig overfor dem. Det ble lagt stor vekt på uttalelser fra barnevernet.

Var dette sammendraget nyttig?