Sammendrag: Reisedokumenter

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Klageren fikk oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven § 38 i 2014. Hun la frem afghansk pass og identiteten ble vurdert som sannsynliggjort.

I 2017 søkte klageren om utlendingspass. Hun forklarte at hun ikke hadde det afghanske nasjonale id-dokumentet tazkera. Derfor fikk hun avslag på søknaden om fornyelse av sitt afghanske pass hos den afghanske ambassaden. Det var ikke mulig for henne å reise til Afghanistan for å få utstedt ny tazkera på grunn av helsen. Hun ønsket dessuten å reise utenlands for å få medisinsk behandling. Vedlagt søknaden var en legeerklæring fra hennes lokale legesenter.

UNE viste for det første til at klageren ikke har oppholdstillatelse i Norge på grunn av sitt forhold til hjemlandets myndigheter. De alminnelige vilkårene for å få utlendingspass i utlendingsloven § 64 annet ledd var dermed ikke oppfylt.

Hun fylte heller ikke vilkårene i utlendingsforskriften § 12-5 annet ledd, fordi ingen av hennes nærmeste familiemedlemmer hadde fått utlendingspass.

Under vurderingen av utlendingsforskriften § 12-5 tredje ledd påpekte UNE at det ikke var dokumentert at klageren hadde uttømt mulighetene for å få sitt hjemlands pass. Afghanere i Norge kan benytte seg av prosedyren «Tazkera in Absence» dersom de trenger ny tazkera før de kan få utstedt pass. Det er ikke nødvendig å reise til Afghanistan personlig for å kunne få det.

UNE mente det ikke var særlige grunner etter utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd som tilsa at klageren likevel skulle få utlendingspass. Det var ikke holdepunkter for at klagerens helseproblemer var slik at hun ikke kunne reise til ambassaden i Oslo for å ordne med det. Klageren hadde heller ikke dokumentert at hun hadde et aktuelt og snarlig behov for å reise til utlandet for å få medisinsk behandling.