Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Mann, født 1989, søkte beskyttelse i 2017. Han anførte at han hadde opplevet en rekke problemer med russiske myndigheter etter at han konverterte til Islam. Han hadde også deltatt i protestaksjoner mot myndighetenes brudd på menneskerettighetene. Han anførte blant annet å være dømt i straffesak i 2013 til 200 timer samfunnstjeneste for å ha lagt ut referanser til ekstremistisk litteratur på internett, noe han benektet å ha gjort. Videre anførte han å ha blitt ettersøkt som muslim i 2017, og hjemmet hans var ransaket og klagerens mor var i denne sammenheng blitt pågrepet, og de tok fingeravtrykk og blodprøve av henne. Han fryktet da å være føderalt etterlyst.

Nemnda bemerket blant annet:

«Nemnda viser til at det ikke er tilkommet noe nytt av betydning gjennom klagerens forklaring i nemndmøtet. Nemnda er i hovedtrekk enig i begrunnelsen i UDIs vedtak. Nemnda vil spesielt vise til at klageren ikke har opplevd nevneverdige problemer fra russiske myndigheter i perioden september 2014 til august 2017. Spørsmålet som er relevant for risikovurderingen er om forholdene fra august til november 2017 tilsier at klageren har en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Nemnda viser til at klageren mener at telefonen har blitt avlyttet, samt at hans mor har blitt brakt inn for avhør. Han skal også ha vært utsatt for trusler om å bli føderalt etterlyst dersom han ikke meldte seg frivillig. Endelig skal noen ha spurt etter ham i moskeen. På denne bakgrunn mener han at det mest sannsynlig var satt i gang en operativ etterforskningsprosess mot ham.

Nemnda viser til at en mulig innledende strafferettslig etterforskning, slik klageren har beskrevet det, ikke innebærer at det er en velbegrunnet frykt for forfølgelse i lovens forstand. Det at myndighetene ønsker å avhøre ham, eller har ham under oppsyn slik han selv har beskrevet, kan åpenbart ikke danne grunnlag for beskyttelse etter § 28.

Nemnda mener videre at det ikke er noe ved klagerens individuelle forhold - i perioden etter august 2017 - eller han religiøse tilknytning, som tilsier at han faktisk risikerer forfølgelse. Klageren er ikke tilknyttet noen av de muslimske grupper som anses radikale og hvor myndighetene normalt kan slå ned på medlemskap (Hizb-ut Tahrir, Tablighi Jamaat eller Said-Nurssi bevegelsen). Nemnda har sett hen til relevant fremlagt landinformasjon, samt forklaring fra landrådgiver (…) fra Landinfo. Heller ikke det forhold at han som følge av dommen i 2013 eventuelt står på den offisielle listen over ekstremister (Rosfinmonitoring-listen), med de uheldige konsekvenser det kan innebære, vil etter nemnda syn innebære forfølgelse i lovens forstand.

Klageren har etter dette ikke krav på beskyttelse etter § 28 første ledd bokstav a.