Sammendrag: Familie

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klageren ble vurdert etter utlendingsforskriften § 9-7 første ledd bokstav c, jf. lovens § 49.

Etter denne bestemmelsen kan fosterbarn under 18 år, jf. lovens § 50, som er godtgjort å

være et etablert medlem av referansepersonens husstand, gis oppholdstillatelse til

familieinnvandring med referanseperson som nevnt i lovens § 40 første ledd.

UNE mente at vilkårene for oppholdstillatelse etter lovens § 9-7 første ledd bokstav c ikke var oppfylt.

Det var ikke godtgjort at klageren var et etablert medlem av referansepersonens husstand. Det ble vist til at klageren ikke hadde bodd sammen med referansepersonen siden 2004. UNE viste til at økonomisk forsørgelse fra referansepersonen ikke innebærer at klageren er en del av referansepersonens husstand. UNE tok ikke stilling til de andre vilkårene i bestemmelsen.

UNE mente videre at det ikke forelå sterke menneskelige hensyn i henhold til utlendingsloven § 49. UNE hadde særskilt merket seg anførselen om at klageren ikke har noen andre enn referansepersonen

til å ta vare på seg, og at det var vanskelig å få jobb og kunne greie seg selv i Brasil. UNE viste til

at bestemmelsen ikke er ment å omfatte forhold som vil gjøre seg gjeldende for et stort

antall søkere. Klageren var også blitt 18 år, og han regnes som voksen og i stand til å ta vare på seg selv. Det ble i vurderingen særlig sett hen til EMK art. 8 og retten til respekt for familieliv. I utgangspunktet er ikke relasjonen mellom voksne søsken omfattet av begrepet "familieliv". UNE mente ikke at det var opplysninger i denne saken som tilsa en annen vurdering.