Last updated: 19/01/202019/01/2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Anmodningen om omgjøring ble tatt til følge. Enstemmig.

Enslig mindreårig søkte beskyttelse i Norge høsten 2015. Han fremla ikke pass eller andre identitetsdokumenter. Han anførte at han risikerte forfølgelse fra Taliban fordi hans avdøde far hadde arbeidet for afghanske myndigheter. Søknaden om beskyttelse ble avslått, men han ble innvilget en tidsbegrenset tillatelse av UDI frem til fylte 18 år. UNE opprettholdt UDIs vedtak.

I omgjøringsanmodning ble det anført at klageren hadde konvertert fra islam til kristendommen, og at konverteringsprosessen hadde startet kort etter at han kom til Norge. Nemndmøtebehandlingen ble begrenset til anførsel om konvertering.

Etter å ha hørt klagerens forklaring i nemndmøte la nemnda – under betydelig tvil - til grunn at klageren er en reell konvertitt. Nemnda mente at tvilen her måtte komme klageren til gode. I tråd med UNEs klare praksis la nemnda til grunn at afghanere som har konvertert til kristendommen anses å ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Oppgitt identitet ble ikke ansett sannsynliggjort. Av hensyn til fortsatt identitetskontroll ble tillatelsen begrenset til ett år, med mulighet for fornyelse.

Når det gjelder en eventuell fornyelse, viste nemnda til at det er et krav at grunnlaget for førstegangs tillatelse fortsatt er til stede. Siden nemnda hadde vært i betydelig tvil om klagerens anførte konvertering var et utslag av en indre religiøs overbevisning, eller var strategisk motivert for å få en oppholdstillatelse i Norge, mente nemnda at det måtte være en forutsetning for retten til fornyelse at klageren dokumenterer en naturlig videreføring av sin kristne aktivitet og tilknytning til en menighet. Nemnda mente at dette ikke kan anses å være et tyngende eller urimelig krav for retten til fornyelse.

Var dette sammendraget nyttig?